Atle Lundhaug
Reise fra noe.
Å reise fra alt.

Facebook døde idag.

Facebook døde idag. I hvertfall min side der for den ligger nå til sletting. Med klikket på SLETT våknet faktisk lysten til å skrive igjen. Da klikkene fra FB ble færre førte det til mye irritasjon og følelse av svik. Da ble jeg forbannet og fikk nærmest prestasjonsangst. Jeg ville gjøre så mye mer enn bare å skrive. Jeg hadde noen drømmer. Egentlig bunner jo det i min naive væremåte. Jeg går rundt å tror at alle vil bare være gode. Ordene til han bæssfar glemte jeg en stund. Du skal være et godt menneske, men du må fanken ikke gå rundt å tro at alle andre er det, sa han bæssfar. Når noen sier, jeg leser bloggen din og følger med dere, så er det mest overskriften på Facebook det gjelder. Nå er det slik at kan du finne nav.no så kan du også finne meg uten at jeg plasserer det midt foran deg.

Får vel si at det jo er moro å se at hele Frodith`s blogg blokk er snart samlet på Bloglovin. Det gleder ihvertfall meg for dette er mennesker jeg setter stor pris på. Det har jo blitt noen år.  

Da har jeg vært på mitt daglige besøk hos Gullhjerte mitt. Det ble litt kort, men det var kveldsmat og da vi jeg at hun skal få sitte ned med de andre å spise i ro og fred. Tror faktisk smerteplasteret ble vellykket for det kom ingen klager av noe slag. Nå er jeg vant til at ting ikke blir som jeg tror, men jeg griper alle halmstrå som måtte komme forbi. Vi kunne faktisk prate litt om vanlige ting. Hun spurte etter den nye bilen vår idag også så jeg måtte fram med bildet igjen. Da vet jeg at dette er noe hun gleder seg til. Det gjør jeg også og da er vi to om det. Helt ny bil har vi bare hatt en gang før. Det er både godt og vondt å se henne der nede. Det gode er jo at hun har funnet ro og fått en plass blant de andre. Det vonde er jo at jeg har mistet henne for alltid. Jeg ser jo at hun har det bedre enn jeg kan få det til her hjemme. Så kommer den dagen da hun ikke mer føler vårt hjem som sitt. Det er jo den jeg nå går og venter på med skrekk. Jeg er glad når jeg kjører henne ned igjen og hun sier, Jeg vil ikke inn der.  Tenk den dagen det blir her hjemme. Til da har jeg vel fått oppleve så mye mer vondt at det ikke kan bli verre vil jeg tro. 

Tenk den som bare kunne dra langt vekk fra alt og bare glemme. Det skal jeg ikke tenke på nå. Tross alt er jeg glad. Smerteplasteret virket og min Facebook er død.

 

10 Kommentar postet

  1. Når du nå har gått til det skrittet å slette Facebook kontoen din, burde du sjekke at den virkelig blir slettet. Vet at flere har slitt med nemlig.

    Jeg har blitt helt avhengig av Bloglovin for det er jo eneste måten å holde litt oversikt over, hva de fra den gamle blogg-blokka holder på med for tiden. Det tok tid innen jeg ble fortrolig med alt det nye, men nå går det greit.

    • Jeg har slettet en konto før. Det man ikke må gjøre er å prøve gå inn på kontoen før det har gått 30 dager for da avbryter du settingen og må gjøre alt på nytt. FB er redd for deltagerne sine ettersom de genererer store inntekter. Derfor skal man vente, men du kan få en venn til å sjekke om du har forsvunnet fra vennelista for kontoen din vises ikke under sletteprosessen. Gjør den det så har de ikke begynt å slette den. Det finnes en annen måte å slette den på, men det skal ikke jeg si her for den er ikke helt stueren.

  2. I dag har jeg vært og besøkt min mor. Hun er 83 år, ser veldig sprek ut, ja ser ungdommelig ut, kler seg fint og. Men demensen kommer snikende..Veit ikke om det er rett å si det slik, men føles sånn ut.. I dag var hun veldig stressa da jeg kom. Fant ikke lommeboka si..sist var det bilnøkler m husnøkkel på..Jeg fant lommeboka i hanskerommet i bilen, hun hadde leita i bilen, sa hun. Ja for hun har «lappen» et år til..Vi skulle handle inn til 2. juledagsselskapet hun fortsatt insisterer på å ha. Da gikk det helt i «ball» med handlinga..hun hadde huskelapp og jeg var med..Hun la oppi, jeg tok ut..Men fordi hun ser så godt ut, så tror ikke folk at det begynner å «svikte » litt. Ser og at huset forfaller, hun insisterer også på å bo i det digre huset sitt. Jeg har overtatt «regnskapet» hennes, det viste seg at hun betalte i hytt og pine, til mange foreninger, hadde veldig mange ukeblad, mange bøker i mnd, så jeg har rydda veldig opp, med hennes bifalling da. Hun fortsetter å handle veldig mye mat, vi var 7 stk i familien,og hun har alltid vært veldig gjestfri og laget mat til 20 om det trengtes. Så vi søsken er litt i ett dilemma…hun sier at hun ikke er senil om vi sier noe..Så da tenker jeg på «Gullhjerte» du skriver så varmt om Atle, hun er da 20 år yngre enn min mor..Hvor tøftt og vanskelig det må være å være pårørende. For jeg kjenner at det gjør mye med meg når jeg er sammen med min mor, og ser hun strever og glemmer, og gjentar og gjentar..

    • Det er i så fall aldersdemens hun har og det går mye saktere enn når du får den i yngre år. På Eli begynte det kanskje så tidlig som i 2001. Det har gått veldig fort med Eli fra hun fikk diagnosen alzheimer i 2016.Allerede da var hun i alvorlig grad. Hun burde jo helst ikke kjøre bil da for både reaksjonsevne og evnen til å oppfatta situasjoner blir veldig dårlig.

      • Det med bilkjøring er et dilemma..men jeg har kjørt etter henne til hytta, hun er god til å kjøre, men det går litt fort..Hun har jobbet som landpostbud i veldig mange år, så har god kjøretrening. Hun kjører stort sett bare i lokalmiljøet. Men vi er litt redde for at det skal skje noe..Men vi lukker øynene..og krysser fingre..

  3. Ja, mye rart på sosiale medier en må enten leve MED eller ikke MED 😀 Jeg har heldigvis litt avslappet forhold til Facebook og Instagram, det har liksom ikke blitt helt min greie. For jeg klarer ikke konsentrere meg om FLERE på en gang sånn intenst. Og intenst og engasjerende må det være 😀 he-he. Så da bli det bloggen. så koselig du sier Frodiths blogg-blokk 😀 Og takk for linking 🙂

    • Det blir litt mye med privat FB, FB til bloggen IG, Flickr samt 2 fotogallerier til. Da må man fjerne det som ikke er viktig. Klarte ikke finne innlegget ditt om blogg-blokka 😊 men på et vis er vi jo i samme blokka nå og det var stas hos meg. Det ble mange kjente på Bloglovin som jeg har brukt lenge.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist