En ny dag er snart slutt, Vamp og jeg har tilbragt 6 utrolig fine timer sammen med Eli. En bilturtil Vestmarka for å sette lys på gravene til hennes foreldere, tante og onkeler. Hun har blitt en gottegris så vi måtte til Eda å kjøpe smågott som jeg har med hjem. Det kunne vi bare kose oss med hjemme. Koselig er det også å sitte der nede på 2A å småprate med pasienter og pleiere. Tror vel også at den store svarte firebeinte er godt for de som bor der. Hunder og spesiellt så rolige hunder som Vamp er fin terapi.
Eli vil hjem, gråter en del fordi hun er redd jeg skal reise fra henne. Hun fikk noe å sove på og det er en veldig fin opplevelse ligge der ved siden av henne å føle at hun sovner inn. Jeg prøvde lure meg ut, men det ble for tidlig » jeg er så gla du er her gubben min » sa hun på vei inn i drømmeland. Det er ikke mulig å beskrive den lykke jeg føler nå som jeg vet hun kjenner meg igjen. Det er som om alt virkelig var bare en ond stygg drøm. Vi er på rett vei. Vi vant en ny seier over den onde i hennes hode. Nå tror jeg vi vil få en helt ny start bare vi får unnagjordt Hamar oppholdet. Det blir leit å reise fra henne, men vi er på rett vei mot noe bedre, det må jeg bare tro på og holde ut.
Jeg har ikke anelse om hvordan jeg skal få takket alle på 2A for det de gjør for oss, men noe får jeg vel finne på.
Jeg forstår heller ikke at så mange leser dette og bryr seg om oss. Jeg har aldri opplevd noe lignende, en dag når tiden er inne og hun er bedre enn nå skal jeg vise henne all den hjertevarme vi har fått. Tusen hjertlig takk til dere alle 💓💓💓