Atle Lundhaug

Et bilde,et vers,mine tanker og noen tårer

Det er ofte greit å snu seg litt og se bakover selv om man ikke kan leve i fortiden. Vi må pent finne oss i å leve her og nå. Det kan for mange by på utfordringer. Noen kan stoppe opp ved små utfordringer mens andre kanskje ikke engang merker dem. Vi øver på livet alle sammrn på vår måte.

Noen ganger kobles et bilde til en sang med en helt spesiell betydning. Det handler om følelser som kommer og vil være der for alltid. Det handler om kjærlighet, omsorg for et menneske jeg har tatt på meg ansvaret for og med en visshet om at hun hadde gjordt det samme for meg. Ansvar for et menneske’s videre liv kan være tung selv om det er en man elskerog idag var det en tung dag. Vi hørte på musikk jeg ha samlet opp i spillelista mi. Mange av sangene har forandret betydning etter alt som har skjedd og det gjør vondt å høre dem. Plutselig er man midt i sangen med alle følelser. Følelser som ikke kan styres så det ble noen tårer, stille gråt er jo også synlig så Eli merket det. Hun gråt og trøstet meg samtidig.

Det er et vers av Finn Kalvik som stadig dukker opp og som er så tungt å huske.

Kom og lån meg lykka di
Og ei vever hånd
Jeg æ?kke helt i balanse
Og har tida mi på lån
Kom og lån meg lykka di
Kom og gi meg fred
Det er den nådeløse tomheten
Som jeg sliter med.

Vi har det jo så fint og støtter hverandre så godt så jeg forstår ikke hvorfor det stadig dukker opp. På et vis har vi kanskje våre beste dager nå når vi er helt avhengige av hverandre, det er jo nå tross alt at vi får føle verdien av det vi har bygd opp gjennom mange år. Det blir vel bedre når vi kan kaste litt klær og få føle at mørketida er over for denne gang.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*