Atle Lundhaug

Litt opp og ned om dagen.

Det går litt tungt om dagen for den er ikke alltid så grei denne jobben som omsorgsperson. Det blir tungt når gullhjertet mitt har det litt vanskelig og så blir det også tungt for meg i etterkant når det blir så som så med søvn og alt. Ganske ofte blir jeg også liggende våken lenge etter at hun har sovnet så da blir det for lite søvn. Jeg tror ikke jeg i løpet av mitt liv har opplevd noe som tømmer en så til de grader for krefter. Denne magen hennes gir mye extra bry og i tillegg sliter jeg sjøl med denne allergien for gluten, men nå begynner jeg åtro at det må være noe mer jeg ikke tåler. Har mistet et par kilo her igjen også, ikke at det gjør noe, men jeg er ikke i form. Nå blir det i hvertfall kraftigere lut for hennes mage for nå MÅ vi få orden på den.

Slik jevnt over så har hun blitt noe dårligere ellers også så nå må vi finne enklere løsninger på en del ting i dagliglivet. Hun merker ikke så mye til det sjøl og det er jo bra. Det hadde sikkert ført til mye frustrasjon. Det er ikke så greit å se at en person du er så glad i forandrer seg slik og tanken på fremtiden kverner rundt og rundt rundt i hodet mitt. ” Ta en dag om gangen ” er jo stadig en setning man hører, det er enkelt å si når man ikke står oppe i det sjøl for det er umulig å ikke tenke fremover. Flere enn meg på livets skyggeside har vel opplevd at man tvinges til å tenke på morgendagen om man vil eller ikke.

Jeg leter etter gleder hver dag og vi finner mange i motivene vi tar bilder av. Gleden finnes i en fantasiverden av farger, det er den vi støtter oss til.

Slik er livet vårt akkurat nå og det er langt fra godt.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*