Atle Lundhaug

En liten oppdatering fra oss i Gammelstuen.

En liten oppdatering fra oss i Gammelstuen.

Å du allmektige så trøtt jeg er vi var oppe kl.4 i dag for da var det slutt på sovinga for gullhjertet mitt. Problemet blir som vanlig at jeg sover flere timer mindre enn henne så når hjemmesykepleien har vært her så blir det rett over ende på det varme badegulvet. Det blir nok bedre bare jeg får omstilt meg litt til den nye situasjonen vi har fått. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare den men du kan si at når vi prater sammen så er jeg både meg og han på en gang så sammenhengen blir helt rar. Hun er både klar og uklar, bedre greier jeg ikke å forklare det. Hun merke nok selv at noe er forandret for det er nokså mange ganger hun har sagt ? jeg vil bo her på Fjell ? Det er ikke så vanskelig å si ja til det for det er jo vårt felles hjem. Det er kun hennes sikkerhet som vil få meg til å forandre på det, slik er det bare for jeg kan ikke leve med det å skulle ta fra henne hjemmets trygghet.

Før jul da vi hadde det slik som nå så var hun veldig oppfarende, det er hun ikke nå, hun er
mild og fin så det er ikke noe problem. Det er litt rørende å høre hun fortelle om hvordan hun vil ha det for det er alltid inkludert meg. Ingen steder skal hun uten meg og det er godt å høre. Skulle ønske jeg hadde litt kunnskap om hvorfor det er slik til og fra hele tiden. Rørete sier vi jo her på eidskogen, hun blander sammen noe så forferdelig så alt blir bare rot, men når jeg sier ? kan du ta ut og henge opp klesvasken som ligger i vaskemaskin?, vel så gjør hun akkurat det.

Det er så rart og slik har det aldri vært før.

Nå har det vært så mye vondt her så vi må finne igjen gleden over livet før den blir borte for oss. Her får du et bidrag til de

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*