Atle Lundhaug

En time egentid.

I dag ble det rom for 1 time egentid på Vamp og meg for Gullhjertet mitt skulle til fotpleien. Hun smører jo føttene hver kveld, men det blir kanskje litt verre med de andre tingene man gjør med føttene. Hun liker å få gjordt noe med føttene sine også så det er kvalitetstid. Kvalitetstid fikk også Vamp og jeg og vi gikk en tur for å samle Kjempespringfrø, det kalles ugress, men jeg synes de er fine og vi hsr en fredet plass ledig. En time går fort så det er liksom ikke helt den store friheten, men godt allikevel. Kameraet tok vi ikke med for en gangs skyld for det er nok med humler, bier og blomster på minnekortet nå. Jeg legger heller ikke ut så mye på IG som før. Jeg har blitt litt lei IG/ FB konseptet. Det blir nok mer Flickr eller mer bilder her på bloggen. Svartvitt er gøy og spesiellt med mobilen for appen jeg har kan du faktisk stille inn mye på, men det er nok en fordel å greie av manuelle innstillinger på et speilrefleks ellers blir det mye rart. Denne fant jeg idag og synes svartvitt passet bra.

Så var det toalettprosjektet det er avblåst uten nevneverdige resultater og blir neppe gjennopptatt. Det får være som det er for det inni hodet kan jeg ikke forandre det er vel trolig en ting som hører sykdommen til. Noe er det alltid, enten strikken i joggebuksa eller noe galt med trusa. Det er alltid noe som irriterer og det får jeg ikke gjort noe med annet enn å åpne øra for full gjennomstrømming. Det var det siste om magen.

Jeg lurer ofte på hvem du er som leser bloggen min i og med at jeg jo har en gjeng trofaste som er innom hver dag selv om jeg ikke har skrevet noe slik som idag. For å finne ut noe om deg som når er du her, hvor er du og hvordan entrer du bloggen min så bruker jeg et verktøy som analyserer trafikken på bloggen. Det har jo litt å si for når jeg skal legge et innlegg og hva det bør passe til. Jeg har jo tenkt blogge fra egen hjemmeside som jeg jobber med å da bør jeg jo vite en del om leserne.

Jeg trodde at dette ville bli veldig lokalt, men se det tok jeg feil for jeg har 3 ganger så mange lesere i Arvika på svensk side som i Eidskog og jeg må gange Eidskog med nesten 200 for å få antall lesere i Sør-Odal. Kongsvinger er helt spesielle i nærkommunene for der har jeg en flokk. Det vil jo alltid være litt feilmarginer, men hvorfor er det så få fra min hjemkommune ? Det var jo et løft og en støtte til den lokale demensforeningen jeg trodde dette skulle bli ? Er det bygdedyret som hersker i min kommune ? Det er ca 165 demente i vår kommune, hvor mange har det da som meg ? Vi har det bra i Eidskog og vi som er pårørende til medmennesker med demens har våre to englet Malin og Gina som alltid stiller opp. Så har vi demensteamet i hjemmesykepleien om gjør en super jobb. Det var dette jeg trodde jeg skulle bære fram med bloggen når sjokket hadde lagt seg, men se det slik ble det ikke. Det er ikke lokalt dette. Allikevel vil jeg jo si at jeg har en super gjeng støttespillere som følger i tykkt og tynt og som jeg har blitt veldig overrasket over og veldig glad i.

Nå bryr jeg meg nokså lite om dette fenomenet, men jeg må jo si at det er litt vanskelig å løfte blikket i butikken for man føler seg jo ikke spesiellt vel i den situasjonen. Følelsen av å bli hvisket bak ryggen på er nokså stor. Det er litt å banne i kjerka dette, men så tror jeg at man skal gjøre det litt noen ganger.

Nå er det nok mange fler ting å glede seg over med bloggen, takket været google translate så har jeg faktisk lesere i 21 land i perioden 1/8- 8/8 færrest var det i Belgia der var det 5. Sverige og Tyskland troner etter fedrelandet. I Sverig var det 465 og i Tyskland 185 hahaha ingen blir konge i eget land var det noen som sa engang.

Egentlig er det ikke så farlig, men det er jo moro å vite. Historien om oss tar jo slutt en dag og da er alt glømt dagen etter. Det som teller for meg er at våre barnebarn kan få lese hvorfor mormor forandret seg når de engang spør.

Hun fikk en sykdom hun aldri ba om å få og jeg har ikke tenkt å la henne bli en ingen husker navnet på. Hun skal aldri bli ” hun som fikk du vet ” på folkemunne. Hun har et navn, hun har gjordt at to mennesker som elsker hverandre har blitt til 9 fine mennesker, en lite flokk.

Hun heter fortsatt Eli og er elsket av sine som hun har preget med sitt fine, vene vesen.

Eli har alzheimer, men alzheimer har ikke henne og det er en vesentlig forskjell om du forstår hva jeg mener.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*