Atle Lundhaug

Uten rett til å dø.

Det høres kanskje dramatisk ut, men når Gullhjertet mitt var på Sanderud så kom jeg over noe en mann på 32 år hadde skrevet om sitt liv etter at hans kjære fikk en kraftig hjerneblødning 29 år gammel og ble helt pleietrengende. Det var i Amerika og paret hadde for lav helseforsikring så de måtte selge huset å flytte inn i en bocamp. Han skrev om livet slik det hadde blitt og sa det det slik. ” En dødsdømt har det bedre enn meg for de har fått retten’s medhold i at de har rett til å dø” Han kunne ikke en gang dø og var redd hver dag for det fordi han pleiet son kone, hvem skulle gjøre det om han ble syk og døde.

Tanken har besøkt meg mange ganger for jeg er vel litt i samme situasjon sel om heldenorge er bra utbyggd. Jeg er også uten rett til å dø for hvem tar ansvaret for hennes liv om noe skjer meg ? Frykten for skjermet avd. der hun skal sitte langs veggen å sove er stor hos meg, så stor at jeg kanskje går rett i kjelleren for å unngå det. Vi har friskt i minnet Ellen, hennes mor som gikk fra oppegående til helt innaktiv på kort tid. Leddene stivnet i en stilling. Etter det jeg vet nå så het synderen Haldol og det brukes enda om enn i ikke så stort omfang. Gullhjertet mitt fikk også det de 10 dagene hun var på avlastning fordi hun trodde det bodde noen i huset vårt som ville ta livet av oss. Derfor tør ikke jeg å søke avlastning for jeg stoler ikke på at det et nok folk på vakt til å kunne ta seg av henne og andre som også er der. Den gang var hun på åpen avd. som jo resulterte i at hun tok sekken sin og begynte gå hjem. Alle gode tanker fra de som bestemmer får ikke flere på jobb.

Nå er det valg og alle snakker merkelig nok om eldreomsorg. Kanskje skulle de legge littmer vekt på de yngre, skole og utdannelse for det er tross alt de som i fremtiden skal betale den samme eldreomsorgen. Ungdommen er framtiden og vi som har passert 60 er snart alle storforbrukere av de kostbare tjenestene. Skulle jo tro at å sørge for at de unge kan få komme i jobb vil gi også flere som tar seg av de som ikke lenger klarer seg selv.

Dette har jeg ikke noe kunnskap om, men på et vis er vi i samme båt amerikaneren og jeg. Vi er begge uten rett til å dø om man tenker litt på morgendagen.

En ting er i hvert fall sikkert valgkortet mitt er brent opp. NAV heter årsaken for snart om ei uke er det slutt på sykepenger og APP har hun ikke krav på og må har de brukt 3 1/2 mnd på å behandle uføresøknaden hennes. NAV er noe dritt og det har alle politiske partier ansvaret for. Hva gjør så denne gjengen småfeite, jo de tar ut en fin liten pensjon i tillegg til ei lita lønn for strevet og håper at alle vi som er så brysomme i NAV systemet snart dør og helst før søknaden er behandlet. Å vi hva gjør vi ? Jo vi ser på valgsendinger på tv, spyr i vaskebøtt, tar hull på sparekontoen og venter på døden for da har vi gjordt noe for landet vårt.

HEIA NORGE.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist