Atle Lundhaug

Jeg har glemt hva du heter.

Du våkner uthvilt etter en god natt, blir liggende å se ut gjennom vinduet, det er fint å ligge si se på lyset som fortrenger mørket. Selv om det drypper litt fra et tett skydekke så vet du at det er sol høyt der oppe. Ved siden av deg ligger en du aldri blir mett av å se på, hun sover så søtt, du berører leppene hennes med en finger bare for å føle nærhet, forsiktig,forsiktig hun må ikke våkne. Du føler varmen strømme gjennom fingertuppen og tenker, det er godt å leve.

Hendene er slitte, trevlete og fulle av furer, allikevel er de vare, de kan stryke varsomt over en kjærestes kinn, de kan bære tyngden av motorsaga og de kan knyttes hart i forbannelse over det onde. Hendene som før ga varme og beskyttelse har mistet sin kraft det er bare hender som griper etter noe som er vekk, borte for alltid.

Hun våkner ser lenge på deg og sier ? jeg har glemt hva du heter ?

Alt det vakre ble revet bort med 6 ord, hele din verden rasert. Du knytter hendene sammen under dyna ser på henne og sier ? det gjør ingenting et navn betyr så lite ? Du kan ikke si at navnet hun ikke husket betydde alt denne morgenen. Du beholder roen, smiler til henne mens hendene forblir knyttet under dyna. Du prøver å ønske en ny dag velkommen, men egentlig ønsket du at alt ble svart. På noen sekunder må du tømme alt som surrer inne i ditt hode for du skal øse lys inn i et nattsvart helvete uten ende. Det er langt ned i kjelleren og trappa er glatt så du må stoppe litt i hvert trinn så du ikke sklir ned dit for fort, hvem skal da hjelpe deg opp.

Du må nok en da. Du må øse lys så fort du kan slik at hun skal se i mørke, det er din oppgave i livet.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist