Atle Lundhaug

Formiddag i skogen.

Som vi har gjort noen ganger nå så bruker vi fridagen vår ute i frisk luft Vamp og jeg. Det var litt mye å ordne på morgenen så vi tar området langs Vrangselva mellom Skotterud og Magnor i bruk i dag også. Ingen ryggsekk med i dag og da heller ikke kaffe eller mat. Det ble ikke tid til det så nå river og sliter sulten i meg, men det er bra få tømt tarmene tror jeg. Litt ordning med hjelpemiddler for å gi Gullhjertet mitt bedre mulighet til å finne ut dag/dato/tid og en blodprøve som må tas i morgen.

5 timer fri er ikke så lenge når det er noe å ordne, det går fort så da ble klokka 10.30 før vi kom oss ut i naturen. Kamera har vi med i dag så kanskje vi finner noe spennende. Har ihvertfall tenkt la være å gi tankene fritt spillerom for da blir jeg jo bare deppa.

Var ikke så leit å levere henne på dagsenteret nå for hun hadde ikke tid til å si ha det bra engang. Jakka var på vei av direkte og klart om jeg tenker etter så var det jo ikke så festlig, men så er jo dette en av hennes gledesdager så den gleden skal hun få beholde.

Vi gleder oss også til å få en tur i skogen Vamp og jeg. Vamp blir litt for ung igjen og glemmer stive lemmer for en tid. Vi hører hjemme utendørs og så får vi håpe det blir mange flere år.

Det ble en lang dag føles det som, men det er jo klart at mye frisk luft gjorde jo sitt også. Som ventet er min firbeinte venn forlengst inne i drømmeland små bjeffelyder og sparking med bena tyder på at det var en hundevennlig dag tross gråværet. Vi var på nytt ute en tur i kveldingen etter middagen. Hun har spist middag to ganger i dag Eli og fremdeles er min selvlagde best. Hun spiser bra om dagen og har gått opp et par kilo igjen og det er bra for jeg likte dårlig at hun gikk så mye ned nå når vi ikke trener. Håper at når denne ukas sykehustur og alt annet er vel overstått så kan vi kanskje få en etterlengtet tur ned på treningssenteret. Vet ikke hvordan det er med henne, men jeg liker så ikke å bli i så dårlig form som nå. Det er ikke mye krefter til å ta i et tak ekstra. Rett og slett ubehagelig.

Det har vært veldig mye mas fra hennes side i dag og jeg er glad at hun var på dagsenteret for da rakk jeg få til både en prat om litt nødvendig hjelpemiddel og fått ordnet med en blodprøve til i morgen. Det går dårlig når hun er så masete for da krever hun nokså mye oppmerksomhet. Det skal bli godt å få tatt et CT bilde av magen og så bli ferdig med den utredningen på magen hennes og jeg håper og tror vel at de finner ingenting, det sitter i hodet.

Med tanke på det, hun fikk ingenting å sove på i går kveld kun Remeron som er angstdemper. Hun fikk heller ikke noe Sobril i dag for det synes ikke jeg er nødvendig når hun er bare masete. Det har ikke vært så mye pes med magen allikevel, men litt ut og inn på huset har det jo vært. Oftest uten engang å sette seg ned, det er glemt før hun kommer dit.

Det med hjelpemidler er for at det skal bli enklere for henne å finne ut dag og dato. Det å kunne se det fysisk vil være bra tror jeg for da slipper hun å spørre meg. Riv av kalenderen fungerer dårlig for det hender hun river et par ganger fordi hun ikke husker at det er gjort så da blir jo det feil i forhold til dagboka hennes som hun skriver i hver dag. Dagboka gjør at hun kan gå både framover for å se hva som skal skje framover og hva som har skjedd den andre veien. Det gir jo også mye bra øving i å sette sammen setninger. Hennes høytlesing fra avisen hver morgen gjør jo samme nytten og at det har gitt bra resultater så vi jo på Sanderud da vi var der for ny testing. Hun imponerte jo spesiallege Horndalsveen. Disse tingene vi gjør hver eneste dag har jeg veldig tro på, men det er et pes mange ganger.

Slik er det og noe må vi jo gjøre om dagen når vi allikevel går rundt her.

Da var det slutt på tirsdagen for oss og nå skal vi slappe av litt for det er ei som har sovnet her.

Ha en fin kveld.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*