Atle Lundhaug

Lyden av søvn.

Ser ut til å bli en fin torsdag så det blir nok mye uteliv på oss. Vi får ta en runde med ryddesaga langs veien så det blir litt tryggere for rådyra. Jeg byttet litt om på medisiner og det ga en time mer søvn, men det kan jo være tilfeldig så vi får prøve litt til. Jeg er veldig heldig som har noen å spørre og det gir i hvert fall meg mye ro. Ikke så greit dette man ikke har nødvendig kunnskap. Disse pillene som ikke direkte har noe med Alzheimer å gjøre er jeg veldig skeptisk til og noen trenger vi kanskje ikke heller. Det er dette med søvn jeg tenker mest på. Nå har hun nok fått litt forstoppelse igjen pga Ebixa og Remeron så nå halverer vi den siste en stund så får vi se. Nå er det også nødvendig å bruke Movicol igjen.

Må virkelig si at jeg ser fram til resultatet av utredningen på magen som vi får på mandag for å handler alt om den fo………….magen.

Nå skriver jeg også opp alt hun putter inn i munnen og så får vi fjerne all kosespisingen. Det er ikke noe problem for sier jeg “ den får du vondt i magen av “ så går greiene rett i søppla. Hun spiser jo samme mat som meg og den er helt glutenfri og nesten laktosefri bortsett fra brød. Nå blir det glutenfritt kjernebrød på henne også.

Kort og godt like kjedelig kosthold som meg. Blir bare blogg om mage og problemer om dagen, men slik er dessverre livet på skyggesiden for tiden og jeg er då f………d………alt som har med mage å gjøre.

Her soves det med lyder som minner meg om lyden av en selvstarter som ikke går helt i inngrep. Æren for de festlige lydene lar jeg gå til Gullhjertet mitt. Mye Frisk luft og slitsomme plager gjør sitt. Jeg har så vondt av henne for hun tror jo at dette er noe jeg kan hjelpe henne med. Sobril hjelper jo, men jeg vil ikke øke mengden over det hun får nå for det fjerner kun smertene en stund. Årsaken vet vi jo fremdeles ingenting om foreløpig.

Vi har ryddet jordkanter i dag og nå har vi jobben med å kjøre det bort i morgen. Først skal hun jo på dagsenteret mens Vamp og jeg rømmer til skogs. Pølser er innkjøpt og nå blir sekken, termosen og trekoppen med så klart. Da vi labber slik rundt så har jeg alltid undret meg over at vi aldri har møtt ei hulder, han bestefar lurte men nok her også som i mye annet han fortalte.

Vi trodde jo at vi så Nøkken en gang, men det var en bever.

Håper været blir som i dag for da skal vi kose oss. Så får vi bare håpe at hun er i bedre form til i morgen også for ellers blir det jo litt dårlig samvittighet som resultat. Det er jo ikke spesielt morsomt å reise fra henne om ikke alt er bra så vi får håpe.

I kveld har jeg slettet et par nettsteder der jeg hadde bilder så nå er kun Instagram og Flickr igjen. Jeg har ikke tid til alt dette så det får være bra med det som er. Ting tar tid og jeg kan jo ikke sitte hele kvelden foran pc’n heller. Jeg prioriterer bloggen og da kan jeg jo også bruke egenproduserte bilder som Gullhjertet mitt jo bestandig kjenner igjen. Det blir øving av det også.

Vi hadde en liten siesta på badegolvet etter middagen. Det var koselig for vi pratet nesten som vanlig og det var veldig godt, men det er veldig merkelig med dette som hun glemmer. Jeg greier aldri venne meg til det, men slik er det sikkert for alle andre også.

Det var ikke så mye mer å si i dag så da var det ha en fin kveld fra oss.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*