Atle Lundhaug

Tenk så lite vi vet.

Da var den verste natten jeg har opplevd på lenge slutt og jeg vet ikke når jeg sovnet, men jeg kan huske klokka lyste 04.17 i taket på soverommet.Om hun sovnet da aner jeg ikke, men jeg tror det. Vet enda ikke hvorfor hun ble så urolig og svaret på det finner jeg vel kanskje heller ikke, det ble vel bare slik. Hun er ofte litt urolig etter en dag på dagsenteret fordi hun ikke husker forskjellige ting hun har lyst til å fortelle. Derfor prøver jeg mest å finne noe annet å prate om når jeg henter henne. Det har liksom blitt litt mer av at hun er mye mer “ kjeftete “ mot meg og kan komme med mye jeg håper hun ikke sier ute blant folk. Tror nok at også Linda merket den avvisende tonen hun hadde mot meg i går kveld. Slik var det også i natt og det var bare så vidt jeg ikke gikk og la meg på vestrommet.

Hun ville legge seg ved 21 tiden så vi tøyde det en ½ time til. Det var vel ikke så mye vits i det for hun fikk nesten ikke ryggen ned på senga før hun gikk ned igjen. Slik var det mer eller mindre helt til jeg sovnet. Håper bare ikke det blir ei ny natt slik for da må vi prøve å finne årsaken til hvorfor og det finnes det vel ikke noe svar på. Nå får hun så lite medisiner så derfra er det ikke. Det ble justert etter siste gang vi var på Sanderud. Bare å vente til natta å se. 2 netter slik orker jeg, men ikke flere. De skal ikke så mye mer til nå før jeg søker om avlastning selv om det skremmer meg veldig. Hvem er det jeg får hjem igjen etter oppholdet ?

Akkurat nå tenker jeg bare på en ting

KOMME SEG UT I FRILUFT.

I vår verden er søvn en mangelvare så da må man sove når man kan tenkte nok Eli for nå sover hun. Tenkte vel egentlig at det skulle vi vel unngå, men jeg synes hun skal få ha den luksusen og så får heller jeg justere meg etter den. Det går ikke så bra i dag for som et overtrøtt barn så også jeg, det går ikke å få sove.

Etter en heller vanskelig start kom vi da i gang selv om det så stygt ut da hjemmesykepleien var her på morgenen. Hun vandret rundt i et kjør. Det fortsatte jo også etterpå så vi fikk på oss klær og gikk en god lang tur. Hun ville faktisk ut selv også. Snø og vind gjorde oss nesten bløte til skinnet. Snømåking ble det også og vi fikk lagt unna alle juleting på kottet der de bruker ligge.

Jeg kan takk bloggen min for mye og også i dag kom det erfaringer fra en kar som har tråkket veien før meg. Disse rådene gjør faktisk den store forskjellen for så slipper jeg finne ut alt selv. Så nok en gang tusen takk Jan Erling for at du deler av din kunnskap. For meg så er disse erfaringene dere som leser har gull verdt da får jeg jo mer innsikt i hva slags farvann vi beveger oss inn i. Nå har jeg et grunnlag for å bedre finne rett tidspunkt for når vi skal ta hva. Det kan jo ikke legene hjelpe så mye med ettersom de ikke har vært omsorgspersoner for en med demens selv kanskje. Nå justerte jeg et par timer og fikke en liten kosekveld. Nå er det bare å håpe på at vi får til en natt med litt mer søvn. Uansett så har jeg fått påfyll av erfaringer og mengder av ny energi.

Tenk så lite man vet enda jeg bruker all ledig tid til å lese om demens.

Ha en fin kveld og takk for all støtten hver gang det røyner på. 💓

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist