Atle Lundhaug

Endelig kom det jeg ventet på.

Endelig er den her, har ventet så lenge nå at jeg trodde den aldri skulle komme. Rart dette at man skal måtte vente noe så elendig på noe mange har, slik er det alltid her hos oss. Er det en eller ombudsmann det kan klages til tro. Sivilombudsmannen kanskje ?

Så her ligger jeg da med dyna helt oppunder nesa ikledd superundertøy. Forkjølelsen jeg trodde skulle utebli lurte seg inn i huset. Alle menns yndlings sykdom som gjør at vi blir i senga med snill varm kjærestes håndspåleggelser i en svett panne. Ja, det var vel noe slikt man forventer, men hos oss er jo tilstanden en litt annen. Kl. 04.30 var orkanen i gang ned og opp trappa. Bare å vrenge av seg superundertøyet og hoppe i badekaret med rennende nese og skallebank. Det er noen år siden jeg var forkjølet sist, men nå ble det fulltreff. Det blir melk / honning i koppen og Tigerbalsam under nesa. De har fremdeles disse små boksene på apoteket.

Her i huset vises ingen nåde med eventuelle ubehag som rammer andre så det er bare å komme i gang.

Vi har forholdsvis mye mye uro hos oss nå om dagen med sykdom på alle kanter og det påvirker jo også Gullhjertet mitt veldig. Nå håper jeg at ting faller litt mer på plass ettersom Høvdingen jo nå pleies på hjemmebane dvs delvis for det er Helsetunet som tar seg av den oppgaven. 2A har også jeg en viss erfaring med tilbake til årsskiftet 16/17 og det var av den positive sorten. Det vet jeg med stor sikkerhet at Høvdingen vil få hvilt seg opp og forhåpentligvis komme seg på beina. Trolig blir han neppe like frisk og rask som før, men det får så være for alderen krever sitt.

Da får vel vi komme i gang med dagens gjøremål for støvsugeren venter på en sjåfør og det samme gjør vaskebøtta. Er jeg veldig heldig så får jeg litt hjelp også.

Ha en fin dag.

Om Atle Lundhaug 874 Artikler
Det å klare livet som pårørende og ektefelle i Alzheimer`s skygge. Det er livet sammen med Gullhjerte mitt etter diagnosen Alzheimer jeg skriver om. Hvordan ble det ? Hvordan er livet nå etter at hun har flyttet inn på sykehjemmet. Det var ikke slik vi tenkte oss livet. Tunge tider med få muligheter til å oppleve gleden ved det å være glad i hverandre.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist