Atle Lundhaug

På leting etter lyset.

Jeg er nok litt rakklete i dag for det blir litt svetting, hosting og harking. Det har vært slitsomt og Gullhjertet mitt er et stort bidrag til at det blir enda mer slitsomt. Hun har vært helt forferdelig å ha med å gjøre i dag. Det er da man får lyst til og gi opp og det er da man også ofrer noen tårer. Det er som om hun konstant behøver min oppmerksomhet. Får hun ikke den umiddelbart så blir det magen som blir vrang. Virker ikke det fort nok så blir det skjelving som overtar. Jeg forstår ikke dette helt for det er jo stort sett hennes ve og vel som konstant står i fokus. Skal lete litt etter om det er et mønster i dette.

I morgen er det jo dagsenteret igjen, men jeg er veldig usikker på om hun vil. Gjør hun det så skal jeg i hvertfall hente henne da hun begynner å mase om magen. Da får jeg jo se om det hjelper å få litt oppmerksomhet igjen. Jeg blir vel heller ikke så langt unna ettersom far jo er i etasjen over. Vi var en tur der i kveld og det var veldig oppmuntrende å få se han gå en tur med støtte av rullatoren. Det lettet veldig for det at han blir frisk fort har mye å si for den behandlingen han skal igjennom.

Som jeg sa så har Gullhjertet mitt vært et pes hele dagen, men nede hos far var hun så avslappet og fin at jeg begynner å tro at det påvirker mye mer enn det jeg er klar over. Vi fikk en fin time sammen med Høvdingen og det var nok godt for ham å få en god klem på begge kinn av en svigerdatter som har alzheimer.

Hun er også et menneske med følelser selv om hun har alzheimer.

Vi er på leting etter lyset sel om vi fant litt idag.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*