Atle Lundhaug

Kampen vi må kjempe.

Nå er på nytt kveld i stua og alt er ved det gamle og kjente. En liten ting er det forandring på og det er at jeg sitter og skriver her på min side. Det er faktisk som julekveld og bursdag på en gang. Dersom du liker det du ser så er det Jan B Sørensen du skal takke og dersom du ikke liker det så får jeg ta skylden. Han får ikke mye hjelp til ideer om hvordan dette skal se ut for å si det slik. Jeg er som vanlig veldig vinglete og aner egentlig ikke hva jeg ønsker. Det merkelige er at Jan ser ut til å vite at akkurat slik er det jeg vil ha det. Her er han ta en titt inn, det er ikke farlig.

Som vanlig var vi oppe litt før hanen på Lilleset galer. Vi la oss litt før middnatt og kl.5 var vi i full gang. tenk å få et par timer til. Det tror vel jeg ikke går, men vi må jo prøve å regulere det litt. Vi var jo hos fastlegen i dag og fikk Valergan Mixtur så det skal litt enklere å dosere. Vi får prøve noen dager i uka. Jeg er litt urolig nå om dagen for hun har blitt veldig lavmelt og roter veldig sammen ting. Hun sier hun er redd for å gå inn i rom uten at jeg er med så det blir å følge henne når hun er oppe grytidlig. Litt rart er jo det at hun sier selv at hun vet det er bare tull. Forstår ikke dette helt og liker det ikke. Litt rart er også at hun kan si ” jeg er så glad i er ” flere ganger om dagen. Dersom jeg ikke svarer det samme bare fortsetter hun. Veldig rart med ordene uten en eneste berøring. Kanskje er det slik at hun føler at hun er i ferd med å miste grepet og kjemper på imot på denne måten.

Vi bruker jo å besøke min mor på ettermiddagen, men i dag ville hun ikke. Hun var jo særdeles urolig i går og mor har jo ikke min tålmodighet akkurat så det falt noen ord hun oppfattet som nedsettende. Det er ikke lett dette for her har vi jo vidt forskjellige syn på ting. Det gamle med at de som faller utenfor normalen ikke skal være synlig og mitt syn at de faktisk skal være synlig. Vårt verdisyn er nok vidt forskjellig. Jeg blir også veldig lei meg når Gullhjertet mitt blir behandlet som en ” ikke person ” Det står i veldig sterk kontrast til hvordan det var for 2 – 3 år da ingen visste om den onde i hennes hode. Leit dette å måtte kjempe mot uforstand og gamle fordommer. Det skulle ikke være nødvendig i 2018.

Man må kjempe for å overleve.

 

 

 

8 Kommentar postet

  1. Veldig bra side 🙂 Gøy å få EGET sted sikkert 🙂 Synd det blir sånn mellom din mor og henne, så du blir enda mer dratt mellom to som du egentlig bør være litt hos begge. Håper det er litt forbigående. SÅ du kan dra dit igjen 🙂 Klem

    • Det er krevende for Eli er veldig urolig og mor har ikke min tålmodighet dessverre. Fryktelig moro å ha min egen side og alt fungere perfekt takket været Jan mentor og sideskaper.

  2. Dette blir veldig bra! Jan har lang erfaring og vet nokså godt hva som fungerer til hva. Håper du får mye glede av siden og alle mulighetene. Det er så mange flotte bilder som kommer godt fram her. Hva Gullhjertet ditt angår, så er alt du kan gi henne din kjærlighet. Den merker hun nok på sitt vis. Men å uttrykke det blir nok vanskeligere og vanskeligere for henne.

  3. Gratulerer med fin og flott side 🍀 Vondt å lese at din mor ikke «skjønner mer» men håper dere hever dere over det 💖 Ha en god dag i sola ☀️🌸

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist