Atle Lundhaug

Jeg venter ikke på julenissen.

Må jo bare smile litt av meg selv for i dag skal jeg jo hente Gullhjertet mitt. Først nå har jeg begynt å tenke at det er godt å være alene bare Vamp og jeg. Det er vel litt i seneste laget, men bra er det for hadde jeg tenkt det på dag 2 så hadde det nok blitt litt plagsomt. Man vil vel helst ikke føle dette som en tvang å ta vare på kjæresten sin nå som hun trenger det. Det er forsent å tenke slik nå for da skulle jeg tatt den leiligheten på Skotterudtunet i 2017. For å si det på den måten så er jeg tvert imot glad det ikke ble valget for selv om det har vært tøft dette så har jeg tross alt fått lov til å oppleve at vi må ha hatt et fint liv før sykdommen rammet. Tror ikke dette hadde gått uten den forhistorien vi har sammen. Det er samme kjærligheten selv om lidenskapen er borte, jeg har blitt en form for pleier eller kanskje skal man kalle det tilrettelegger. Det å få alt til å klaffe har blitt det viktigste og jeg får jo umiddelbar respons dersom ikke det klaffer.

Skulle kanskje vært litt nervøs, men det er jeg ikke. Eli sa en gang at hun hadde aldri sett meg få panikk og hun har rett i det for vettet er velsignet for lite til å få det. Som alltid så hopper jeg først uten noen tanke på landingen. Her er konsekvensanalyser noe som aldri blir gjort. Har mange ganger tenkt at det burde jeg jo ha skjønt, men nei jeg er og blir den jeg er. Det har blitt mange skruer og mange sting etter mislykkede landinger så får vi se da om vi klarer lande rett denne gangen.

Det er mange i samme situasjon som anbefaler meg å sette dette med avlastninger i et system, men det tror jeg neppe vil bli gjort med mindre hun vil tilbake for jeg har ingen tro på at så kort tid er bra for henne. Skulle man så ha enda ei uke så er det snart slik at man lever separate liv. Da synes vel jeg at hun vil være på vei ut av hjemmet sitt. Dersom det er nødvendig for at hun skal få det bra så får det bli slik, men tiden er ikke inne for det enda tror jeg. Hva nær fremtid bringer vet ikke jeg, men prøve litt til skal vi og sikkert enda litt til. Det er kun hennes sikkerhet og behov som forandrer mitt syn på det. Da er det bare å nyte friheten et par tre timer til for så er det hardt arbeid som gjelder.

Så venter jeg da, men ikke på julenissen.

8 Kommentar postet

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*