Atle Lundhaug

Livskvalitet.

Det var litt uroligere igjen på morgenen i dag for det var veldig varmt på soverommet. Fra 3.30 og utover var det alt en del turer ned trappa. Det får gå for vi får nok søvn allikevel. I dag var det aktiviteten igjen og jeg tror hun gledet seg litt til det. Passet bra i dag da for jeg måtte hjelpe mor litt. Det er alltid noe å drive med, men så er det jo også mye man har lyst til og ikke får til. Den er ikke alltid det man ønsker mest denne pårørenderollen hverken i den ene eller andre retningen. Slik er det når valgmulighetene mangler.

Jeg tenker at de er heldige de pårørende som har en jobb de kan gå til så de slipper unna litt og kan tenke på noe annet en stund. Har veldig vondt for å se at det kunne ha fungert i min jobb med ca. 1 ½ time kjøretid en vei. Kanskje er det verre også når man kommer trøtt og sliten hjem. Det er vel heller ikke så mye å undre seg på heller i og med at jeg tok mitt valg tidlig i 2016, men rent økonomisk hadde det nok vært greit å fått med seg de siste 5 årenes inntekt.

Gullhjerte mitt var som sagt på aktiviteten i dag og det ser ut som at det gikk bra. Tror vel at det hjelper en hel del på at mobilen ligger igjen i bilen. Hun har jo heller ikke så mye bruk for den for hun må ha hjelp til både å ta en samtale som kommer inn og å ringe ut. Har prøvd å øve mye på dette for noe kan jo skje som gjør at jeg er litt avhengig av henne også. Hun klarer det ikke alene og av den grunn legger hun igjen mobilen i bilen. Det samme er det med lommeboka for de tar hun stort sett aldri fram, kun når hun skal telle pengene vi fikk til jul fra mor og far. Hun fikk mine også så da kunne hun jo få seg noe fint. Rart med disse kontantene for de kan hun ikke røre for de har hun fått av Arne og han er jo død så de kan hun ikke bruke. Hun var glad i far Eli så det er vel hennes måte å sørge på så jeg synes hun skal få ha det slik. Etter aktiviteten så bruker hun være mer urolig og i dag er ikke noe unntak, men på en måte positiv uro. Da tenker jeg på masingen om hva skal vi gjøre nå. Det skal skje noe hele tiden og da helst kjøre bil. Vi kjører mer bil nå enn da hun brukte bilen på jobb.

I dag tok vi en ATV tur opp til Hønnsjøen så Vamp fikk lov å duppe seg litt.  De er glad i å ake ATV både Eli og Vamp, særlig da det er så varmt. Han har et vond labb Vamp som dyrlegen får ta en titt på da vi skal revaksinere om et par uker. Vi får holde oss til korte turer. Mye rart som skjedde idag for jeg trodde kameraet mitt har gradvis takket for seg, men så var det objektivet som juksa. Den sa helt stopp oppe ved sjøen. En rask runde på chatten og den nye kommer i morgen mens den gamle drar retur. Noe går veldig greit også da.

Jeg tenker litt på dette med hvordan er det nå kontra med medisiner. Det er kanskje litt for tidlig å si, men en ting er sikkert, det krever nok litt mer av meg. Hun er mye mer aktiv nå og jeg har faktisk fått en å prate med. Hun roter jo veldig med både begivenheter, tid og sted, men tross alt så kan vi jo utføre noe sammen. For meg er det en helt klar framgang dette at hun ikke går å subber som jeg kaller det. Nå skal vi prøve dette og så skal vi ha svar på noen spørsmål ved neste korsvei. Rett vei er jeg sikker på at dette er, men slitsomt det er det. Så er det jo egentlig ikke noe tema at jeg må slite litt mer så lenge hun får bedre livskvalitet. Det er jo egentlig det som alt handler om.

1 Kommentar postet

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist