Atle Lundhaug

Godt å være glad

Vi rømte til skogs Vamp og jeg og lot husarbeid være kjedelig. Det går litt sakte med kompisen min, men hva gjør det når kaffe og mat ligger i sekken. Vi har tid, vi tar vare på oss selv. Jeg har lyst til å være litt i fred akkurat i dag for gårsdagen ga så store kontraster. Dette med å se andre på vår alder kose seg i sola på konserten er litt tøft å håntere. Det er ikke det jeg unner alle et godt bekymringsløst liv, men det koster å sitte der med masken på. Rolig på utsiden mens det er full orkan på innsiden. Å sitte slik se henne være rolig, folk stoppe, slå av en prat blir veldig merkelig for alt er iscenesatt, 5mg Sobril og en Paracet sørget for at alt var pent og pyntelig. Det kan sammenlignes med et kraftig redigert bilde eller et realityshow der alt var bestemt på forhånd. Det måtte helt enkelt gå bra.

Jeg vet ikke hvordan hun har det, jeg har ikke ringt enda og ikke går det å ringe heller her vi tar en liten hvil. Det er slik vi liker oss best Vamp og jeg, litt usynlige for alle og enhver.

Så fikk jeg da endelig ringt å spurt hvordan det går med Gullhjerte mitt. Det lette litt på den dårlige samvittigheten for det gikk veldig bra med henne. I seng omtrent som meg kl. 00.30 og sov til 8.30 så det var moro å høre. Hun var i fin form og vandret rundt som vanlig. Da er nok ikke jeg så veldig savnet og bra er jo det da. Hadde jo vært veldig trist om det hadde vært motsatt. Da var det da tross alt noe å glede seg over i dag da. Bare å ta til seg de tingene som er gode, det kommer flere dager.

Dagen har liksom bare forsvunnet enda synes jeg at vi faktisk har fått unna litt også. Endelig fikk jeg tatt en reingjøring inne i bilen og det var virkelig på tide for det er vel snart et år siden sist. Til og med en tur til Kongsvinger fikk Vamp og jeg så da er det nye kjøl/frys skapet på plass. Har ikke fått det opp enda for det må gjøres om litt i og med at det er litt høyere enn det gamle. Tenk det skapet kjøpte vi i 1987 så lenge kommer aldri det nye til å vare. Da overlever det meg. Det blir stas når Eli kommer hjem og slipper gå ned i kjelleren etter noe godt. Nå om dagen er det vel stort sett jeg som gjør det da. Tenkte vi skulle få litt bedre oversikt over våre innkjøp fremover på denne måten. Vi kaster for mye mat. Det blir fort dyrt og jeg liker ikke å kaste mat. Vi er jo bare oss to så en fryser på et par hundre liter er bare tull. Vi plukker jo litt bær, men kun til husbruk så det tar ikke store plassen.

Var faktisk en tur innom polet også og kjøpte meg et par flasker med noe rødt så nå sitter jeg og koser meg med et glass Amador. Det er godt og jeg har ei til på lur da Eli kommer hjem, Amador det liker hun.

Igjen vil jeg si at jeg er veldig heldig som har fått så flinke folk til å ta seg av Eli og jeg håper at jeg kan få gjort noe tilbake en dag. Dette med personlig kontakt er noe jeg liker for da får jeg tillit til at alt er bra. Jeg klaget på eiendomsskatten og har vel litt dårlig samvittighet for det, men jeg er da tross alt veldig glad i hjemkommunen min som gjør det mulig for meg å ha et liv selv om jeg tar vare på Gullhjerte mitt. Lurer nok litt på om løftet i omsorgtjenestene begynte med ordfører og klassekamerat Ivar for de før ham skulle spare.

Vi har det vel bra i sneglefart her inne på skogen, men så skal ikke det være en sovepute heller. Det å være for fornøyd er ikke bra for da går det kun et skritt tilbake.

På polet var det en som spurte meg “ gir du aldri opp du Atle “ hun hadde lest bloggen min lenge. “ Det kan jeg ikke “ svarte jeg for da må jeg gi opp livet mitt. Jeg håper også denne gangen at jeg går på hurtigladning så Eli får det like bra hjemme. Nå kan jeg gi full gass for jeg vet jeg har backup klar. Det utgjør den store forskjellen.

  • ❤ tusen takk til dere på 3c ❤️

 

4 Kommentar postet

  1. ❤️ Lad batteriene og nyt «fritiden» du har med Vamp nå. Jeg vet at dagen i går var et spill for galleriet, kjenner igjen det… Det vare godt å høre at hun forklarte meg hvorfor hun kjøpte vaffel til bare seg når jeg spurte om ikke Atle skulle få noen : han har jo glutenallergi han vet du 👏🏼
    Nyt ett glass rødt og ha en god kveld og natt. Klem.

  2. Det siste du skriver om at du vet at det er avlastning å få er kjempefint. Man tåler mer og klarer mer når man vet at hjelpen er nær. Du hjelper din Eli ved å tillate deg denne pausen. Hun trenger en som har overskudd, noe du ikke kan klare å ha hele tiden. Nå, med vekselbruk, kan det fungere bedre for deg. Jeg tror det ikke er så komplisert for henne. Det er færre og færre ting som skal til for å gjøre hennes dag bra. Og englene på Helsehuset vet hva hun trenger å utfordres på. En god løsning for alle parter dette, tror jeg. Våg å være glad og trives i “fri”-perioden din!

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*