Atle Lundhaug

Kveldstanker og litt dag.

Det er mørkt ute og vi sitter nå her Vamp og jeg som mange ganger før. Det er litt vemodig og ikke så lite heller. Skammer meg ikke over å si at jeg gråter litt innimellom også. Det er ikke slik det skal være for noen. Jeg lurer jo på om hun lengter hjem igjen til Vamp og meg, men er forberedt på det verste. Hun hadde sagt til en av jentene våre at hun aldri hadde bodd i så stort hus før. Hun er på reise Eli og har fått enveisbillett. Det har gått fort dette, mye fortere en jeg noen gang hadde trodd. To år siden den fatale diagnosen som sendte oss rett tilbake til steinalderen, der de ikke kunne gjøre så mye annet enn å prøve overleve. Det er jo det vi også gjør bare det at der vi to kjempet side om side for å få lov til å beholde hverandre der kjemper jeg nå alene. Det er ikke så lenge siden jeg fant ut at timeglasset var snudd, men nå synes jeg det renner ut mye sand i en mye større fart enn jeg hadde trodd. Ja, ja jeg får krype ned i soveposen for vi sover ute Vamp og jeg. Så har jeg bare to ønsker før jeg sovner. Det at Eli sover trygt og godt og får besøke hjemmet sitt i drømmen og at hodet mitt er tomt i morgen da vi våkner. Det bruker gå på en natt.

 

Da var det morgen her hos oss og vi har fått unna noen gjøremål så får vi vel se hva vi nå finner på. Litt organisering av bilder har jeg også gjort for jeg tenkte jeg skulle legge ut fast her hver morgen. Jeg har mengder av svartvitt som aldri har blitt vist og moro vise noe annet enn det vanlige. Jeg er så lei alle disse glorete solnedgangene. Det er disse små rare tingene du kanskje går forbi jeg har lyst til å vise. Det litt utenom malen, det er litt slik jeg føler meg. Litt utenom det vanlige på godt og vondt. Særingen sa de før og for meg var det en hedersbetegnelse, nå er det mobbing av en eller merkelig grunn. Det føles da ikke vondt å være en særing. Ofte nå i den senere tiden har jeg nesten lyst til å takke min skaper for at har fyllt meg opp med alle disse rare tankene og denne forbanna staheten. “ Du godtar aldri et svar, men møter det med et nytt spørsmål” sa far synlig oppgitt over poden. Slik har det vært hele livet. Det fører jo med seg noen åpenbare bakdeler også denne staheten, men i de to siste årene har det vært en velsignelse.

Nå er det ikke lenge igjen til Eli kommer hjem og da kommer det godt med. Litt rart at hun som snur opp ned på livet mitt, hun lengter jeg etter. Jeg tenker det får bare være at hun drar min tålmodighet til det ytterste flere ganger om dagen så lenge hun bare vil være hjemme. Slik vi har det nå med denne “turnusen” kan jeg holde det gående i årevis føler jeg selv om jeg jo vet vi har ikke årevis.

Linda kom en tur i går kveld og vi fikke pratet litt aleine bare vi to, det var bra. Jeg føler vel at jentene våre sin store skrekk er at mamma skal bo på Helsetunet fast. Den skrekken har vi nok alle for vi har nok ikke glemt mormors siste leveår som besto i å ligge i sengen å se på en flekk i taket. Hun kjente ingen igjen og snudde ikke på hodet engang det hun lå. Det er vel dette som har brent seg inn på netthinnen på oss alle. Derfor er vi redd for Helsetunet. Det må bli slik at Eli skal være hjemme så lenge hun vil selv, men grensen går der hun selv satte den. “ Det skal ikke bli sykehjem huset vårt “ var det hun selv sa og det betyr at trenger hun pleie så ville hun ikke at jeg skulle være pleieren hennes. Vi får holde oss til det.

Da har vi vært en tur i Sverige, men der var halve Norge også og vi dro igjen. Vi kan kjøpe sandaler til Eli i morgen eller på mandag så hun får noe bedre å gå i enn disse joggisene. Skal forresten lure på hvor det ble av denne dagen, den liksom bare ble borte. Slik var det sist hun var på Helsetunet også for da det ble lørdag du lurte jeg på om det var gjort alt jeg tenkte gjøre også. Slik er det i dag også, har jeg fått unna det inne som jeg hadde planlagt. Sikkert ikke. Vi skal jo ha noe å drive med sammen også. Vi skal utvide et blomsterbed og samle alle stauder på et sted så blir det bedre plass til snørydding. Det er for mye her å holde i orden også  og da er det greit og få unna noe. Litt regn har vi fått men ikke nok så det kan godt holde på ei stund til.

Det ble da litt friskere i hvertfall og knotten ble veldig sulten her. Nå har jeg tenkt å lufte drona mi litt for å se om tåkebilder blir fine fra lufta dersom det ikke kommer mer regn da. Ha en fin lørdagskveld.

Ikke redigert dette bilde heller kun jeg som jukser med lyset i kameraet mitt. 

 

4 Kommentar postet

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*