Atle Lundhaug

Dagen før dagen.

I dag er det liksom en slags ventedag, men vi var oppe kl. 6 og tok en rydderunde i skapene på kjøkkenet. Det ble plutselig veldig god plass for mye hadde gått ut på dato for 3-4 år siden. Tror det var planer å lage kransekake for du verden så mye melis vi hadde. Samme med hvetemel så du verden for ei hamstring. Måtte jo smile litt for det var gjemt unna kinderegg og smurfesukkertøy som hadde mistet all farge. Litt runder blant klærne gjorde jeg også og det ble 4 nye poser med diverse i UFF kontaineren. Det er egentlig litt tragisk for når jeg rydder slik så ser jeg klart hvor lenge hun har vært syk. Det er vondt å se på for jeg forstår ikke at jeg kunne overse dette. Jeg vet det ikke ville ha hjulpet, men det hendte jo at jeg var litt sur over disse handleturene flere ganger i uka etter jobb. Hun har kjøpt samme tingen flere ganger etter hverandre. Det var ikke mindre enn 4 turkis bh’r i 70A og så liten var det lenge siden hun var. Hun har ikke prøvd, men kjøpt på gammel hukommelse slik er det med det meste. Så finner jeg også haugevis med kassalapper som hun har samlet. Rart dette med å samle papir slik, men jeg vet jo flere pårørende har nevnt dette. Med alt dette rare i hodet av tanker så går jeg nok en spennende tid i møte.

Likevel gleder jeg meg til å få henne hjem, det er mitt Gullhjerte samme om hun har glemt meg eller ikke. Skulle det bli så galt at det skjærer seg helt så vet jeg ihvertfall at jeg har gjort mitt. Da er det best for henne der hun er. Veldig uvirkelig dette at kanskje skal vår felles skjebne avgjøres i løpet av noen dager, det er bare å håpe at hun fortsatt føler seg hjemme hos Vamp og meg. Går ikke det så må jeg nok fort som fy finne nye mål å jobbe mot ellers blir det fryktelig tungt dette. Litt hjelp på veien får vi jo i morgen for jeg kan hente henne med bilen vår. Da er et uromoment borte før hun kommer hjem og det er ikke engang sikkert at hun kommer til å huske den fremmede bilen utenfor her. Rekkverket er oppe selv om det ikke er likt det gamle, men det tror heller ikke hun husker. Støvsugeren hun klaget over var så tung har fått nytt oppholdssted i andre og en ny uten ledning er på plass. Alle de tingene hun til stadig flyttet på er også borte så da slipper vi det peset. Tror mange ting bør være bedre for henne nå, men så kan jo hun ha forandret seg igjen. Da blir det å starte på igjen om 4 uker.

Gleder meg veldig til i morgen. Nå er det dagen før dagen.

5 Kommentar postet

  1. Skal bli spennende å høre, jeg håper jo så inderlig men vet samtidig hvor fort det plutselig går… Krysser fingre og tær ♥️

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*