Atle Lundhaug

Drittsekken.

Da er det dagen derpå og det til gangs også for klokka ble 3.30 før jeg klarte få sove litt. Sist hun kom hjem var hun som en engel, men nå var det den rake motsetning. Så urolig at det var liksom bare som en fortsettelse fra der det var før hun dro. Jeg lærer visst aldri. Uroen har vel sammenheng med at hun nå må tilpasse seg noe nytt selv om hun jo er hjemme. Det vil sikkert være slik hver gang hun kommer hjem. Jeg må vel kanskje begynne å tenke litt på hva som er best, der blir en slags modningsprosess dette også. Er nok ikke helt klar for det enda, men i løpet av vinteren er nok det meste av kruttet oppbrukt. Dette går jo ikke.

Det er jo litt spesielt å møte dagen ved at den du er glad i kaller deg for “ Drittsekken” når jeg henter henne nede flere ganger på ei natt for at vi begge skal få sove litt. I natt hjalp ikke Valergan. Da har også jeg piggene ute om jeg vil eller ikke. Det hjelper ikke så mye at det er sykdommen som gjør henne slik. Det er ingenting igjen av Eli slik hun var og jeg hater alle disse kommentarene. Vi skal nok komme oss inn i pleierollen Vamp og jeg, men det tar nok et par dager for jeg trodde jo at gledestårene var glede som varte litt lengre enn fra Helsetunet og hjem. Det ble liksom ikke slik jeg hadde tenkt dette. Vi har da fått en tur med Vamp, men hun gikk fra oss nede ved elva. Vamp går sakte og Eli har det travelt.

Nå har halve dagen snart gått og energinivået er alt oppbrukt og vi må til Sverige å kjøpe kake for Eli har bursdag idag. Jeg må skrive ned litt inntrykk utover dagen for slik hun er nå så har jeg ikke sjans til å lage et helt innlegg i en smell som jeg bruker. De gamle grå jobber i overloadsone hele tiden. Dette hadde jeg ikke forventet meg.

Så var turen til Sverige for å kjøpe marsipankake og godt var det. Vi skal nok gå i butikken på kvelden heretter for da er det ikke så mye rare folk der. Det blir utrolig mye kommentarer av det. Akkurat nå er tredje turen ned i veien unnagjort, for å se etter gubben. Får bare håpe på en frisk start i morgen for dette går jo ikke dersom dette er status framover. Da kommer beslutningen sammen med vinteren. Slik orker ingen av oss, heller ikke Vamp for han ligger ved beina mine lettere skremt. Selv for ham blir det litt mye i dag.

Denne gangen var det seigt å få en noenlunde god følelse på at man behersker situasjonen for det er jeg ikke i nærheten av å gjøre en gang. Slik kan det bli når gledestårene tørker inn og hr. Alzheimer har tatt for seg. 

 

Om Atle Lundhaug 874 Artikler
Det å klare livet som pårørende og ektefelle i Alzheimer`s skygge. Det er livet sammen med Gullhjerte mitt etter diagnosen Alzheimer jeg skriver om. Hvordan ble det ? Hvordan er livet nå etter at hun har flyttet inn på sykehjemmet. Det var ikke slik vi tenkte oss livet. Tunge tider med få muligheter til å oppleve gleden ved det å være glad i hverandre.

4 Kommentar postet

  1. Bare legger igjen et «avtrykk». Er her og leser. Har ikke så mye nytt å komme med. Er vel egentlig veldig enig med Heidi over her. Når hjemme ikke er hjemme mer, så burde vel løftet du ga være ferdig oppfylt. Skjønner at du trenger tid for å venne deg til den tanken, fullt forståelig, men har dere den tiden? Håper du finner en løsning til å leve ned, for dere begge. Klem

  2. Kjære Atle, jeg vet at dette ikke er noe hverken du eller jentene ønsker å høre og langt fra gjøre, men har du virkelig tenkt å vente til vinteren med å be om permanent hjelp? Dette går da ikke, hverken for deg eller Eli – og ikke for Vamp. Eli vil ikke ha det noe godt slik det er hjemme, for hun er jo ikke hjemme likevel lenger? Hvem får hun hjelp av når du klapper totalt sammen? Jentene har sine familier og klarer ikke håndtere sin kjære mor som «styggen selv» har inntatt, Mr.Alzheimer. Det må være bedre å komme hjem på små besøk heretter, jeg klarer ihvertfall ikke forstå noe annet. Jeg er bekymret for deg og ditt vel og ve, men ingen andre enn du selv kan ta avgjørelsen for deg.
    Håper så inderlig på bedre tider, men har vel sett, hørt og lært om denne sykdommen at det dessverre ikke går mot det bedre 😪
    Sender en styrkeklem og håper du kjenner den 🌹

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist