Atle Lundhaug

Med en halv hjerne i hodet.

Så har det gått en dag til og jeg skrev til Isabelle at det hadde gått bedre utover ettermiddagen. Bare det å tenke bedre beviser vel egentlig at jeg har mindre utviklede sjelsevner. To rolige timer så registrerer hjernen min det som en klar forbedring mens det i virkeligheten kun er en liten utsettelse. Det virker som om det hviler en forbannelse over badet møblert fra Porsgrund Porselen. Hadde jeg visst dette så hadde badet blitt værende i kjelleren som det som regel er i gamle hus. Badet er i ferd med å ta knekken på meg for jeg klarer nesten ikke sitte rolig når hun tar opp den døra. Snart skal jeg være så stygg at jeg låser døra utenfra med en skrutrekker. Ille å si det, men dette at hun flyr på do i et sett kommer til å bli det jeg gir opp på. Jeg orker ikke dette med den døra som går opp og igjen i et kjør. Det må da finnes et eller annet kjemisk i pilleform som kan ta vekk tvangstanker/handlinger også på demente. Tenk om dette hadde vært normalt? Jeg kunne hatt Eli hjemme til hun var pleiepasient, men dette går kun denne vinteren. Jeg har gitt meg selv frist til neste vår, men da er det slutt dersom dette vedvarer. Dette orker jeg ikke mer av. Da får det heller bli slik at jeg blir besøksvenn for ektefelle og pappa til hennes barn er jeg ikke lengre i følge henne selv. Nokså oppgitt,men snart skal vi sove. På et vis reddet av gonggongen.

Kjære dere som leser og som følger oss skap et liv for din livspartner, lag en avtale dere imellom hva som skal skje dersom noen av dere får denne forferdelige sykdommen. Jeg føler meg veldig bundet til et løfte jeg ikke ante konsekvensen av. Slik kan det gå når man har en halv hjerne i hodet. Jeg er sikkert en pyse, men omtrent slik er livet for alle som prøver å ta vare på en de er glad i. 

8 Kommentar postet

  1. Jeg er enig med deg i at man bør ta opp en slik alvorlig samtale med sin livspartner om en slik avtale om man skulle bli rammet av Alzheimer. Min barndomsvenninne ble rammet av det for tre år siden og hennes bror av det samme, de er på hver sitt sykehjem nå. Tilbake satt en utslitt datter. Viktig at man tar vare på seg selv, og jeg tror dere begge er tjent med at du bare er besøks venn.

  2. Jeg tror du har velutviklede sjelsevner! Det kan jeg se av tankene du gjør deg her i bloggen din. Jeg ser heller ingen pyse tvert imot er du modig. Du må ikke ta på deg ansvaret hvis du ikke lykkes i forhold til det løftet du ga Eli- det er sykdommens egenart som gjør det så vanskelig. Du får bare gjøre så godt som du kan så må det være godt nok🌻🌻🌻

  3. At du ga ditt løfte og vil holde det er jo en ærlig manns tanke.
    Ære være deg for det.
    Men- du er ikke lege og ikke utdannet pleier av noe slag (så vidt jeg vet); du visste ikke hva du gikk til, det hadde de færreste av oss visst. Det mest ærlige nå er kanskje å kaste inn hansken? Du skal og ha et liv!!

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*