Atle Lundhaug

Gjenntagelsens edle kunst.

Det går utrolig bra med sovingen nå om dagen og vi trenger ikke bruke noe å sove på hver natt. Verre er det med dagene. Nå har vi brukt litt kjemisk hjelp for at hun og også jeg skal få litt fine dager.  Det jeg ikke liker er at Risperdal gjør henne litt hengete, men hun får tross alt litt ro i kroppen. Nå tar vi det kun annen hver dag så det går vel bra til vi kommer til Sanderud på ny runde. Det ble litt dårlig med skriving i går for vi hadde totenbesøk og så er ikke jeg helt i form heller. Forkjølet så det uler, vondt i hodet, halsen og svimmel så formen var ille dårlig i går. Hun hjalp til med middagen i går og det er langt fra hver dag det skjer. Nå har vel ikke Isabelle sett mamma på noen uker og jeg tror vel hun så at utviklingen har gått feil vei nokså mye. Vi tok oss en tur til Vestmarka ut på kvelden for å stelle litt hos de døde. Det er litt rart dette nå for nå er det jeg som må fortelle henne hvem som bodde i husene da hun var tenåring og jeg traff henne. Hun husker ikke lengre. Det trodde jeg liksom ikke kom til å bli borte.

Rart egentlig hvor lite som skal til for å få henne til å reagere og bli urolig. Grillen vår har jo stått under taket ved inngangen alltid om sommerer, nå leser hun Landmann om og om igjen og forstår ikke hva det er. Bilen vår er hvit, men nå har den blitt større fordi den står ute. Jeg har vist henne gang på gang at den får ikke plass i uthuset fordi der har vi en henger med materialer, men nei. Så har vi skogskjerra til ATV’n den forstår hun heller ikke hva er og går nesten som om hun er redd rundt og ser på den. Ny hobby har hun også fått for utgangsdøra tas opp, låses, tas opp….. osv. Slik kan hun holde på i timesvis. Jeg holder jo på med mitt så da irriterer det ikke, men nå i dag da jeg ikke orker drive med noe så blir man jo nesten gal av dette. Landmann, bilen, skogskjerra, døra uffameg. Det gjelder å finne positive ting og det går mindre med dopapir, Hurra. Skal du se ned i en grill, gå rundt en bil med sotede ruter å kikke inn, observere hver detalj på ei skogskjerre, lukke og ta opp døra X antall ganger og så hente posten X antall ganger…….ja da rekker du ikke gå på do. Vi får legge dagens innlegg inn under kategorien hverdagsgleder for jeg må jo smile av dette nærstudiet av gjenntagelsens edle kunst.

2 Kommentar postet

  1. oj,oj,oj. Den repeterende agiterende adferden er “helt normalt”, men jeg forstår at det blir litt mye i et hjem.
    Greier ikke Sobril å dempe uroen hennes?

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*