Atle Lundhaug

Nok en dag med kaos.

I dag får det bli en kort oppdatering for nå er jeg trøtt. Gullhjerte mitt begynte å bevege seg kl. 5 på jakt etter nye rekorder. Da ble det under 5 timer på meg og da er jeg ikke uthvilt. Hun går som vanlig i ett kjør, men nå orker jeg ikke gjøre avledningsforsøk så hun får bare vandre. Jeg klarte å sovne på badegulvet sammen med Vamp og mens vi sov der forsvant jo hun. Jeg hører ikke alarmen på mobilen og når hun går ut døra så ofte så kommer det ikke alltid varsel heller. Da jeg våknet kunne jeg jo se når hun gikk og da vi kom ned i veien på leting kom hun ruslende. 20 minutter var hun borte og det har ikke skjedd på lenge. Det går jo nå, men dette går ikke til vinteren så nå har jeg gitt opp egentlig. Hun må på Helsetunet så fort det lar seg gjøre så jeg får ta en prat med våre hjelpere mens hun er på avlastning. Da har vi status fra Sanderud også. Fryktelig bittert dette, men nå blir det minimalt med søvn for å sove før jeg må tør jeg ikke. Da har jeg holdt løftet mitt for det er ikke trygt for Eli her nå. Jeg tror heller ikke hun hadde ment at det var slik vi skulle ha det. En mer eller mindre kamp mot hverandre hver eneste dag.

Litt praktiske ting har vi fått gjort for vinduene i stua var så møkkete av alt støvet fra veien, da var de pusset. Så mye mer en det og støvsuging har jeg har ikke mulighet til å få gjort og orker ikke heller. Jeg får ta det igjen de to ukene hun er borte. Da blir det å drive med huslige og praktiske ting som å entre himmelrike. Bare det å få sitte i ro en kveld uten at noen går forbi hele tiden blir godt. Jeg trodde aldri jeg skulle komme dit at jeg måtte si at dette orker jeg ikke så veldig lenge til. Nå må jeg passe på mer og det betyr i korthet at jeg får sove for lite da er også mitt timeglass snudd.

Det var en liten oppdatering fra kaoset.

10 Kommentar postet

  1. Jeg tror Gullhjertet ditt hadde vært stolt av deg om hun hadde visst hva du har gjort for henne. Og kjeftet på deg for å slite deg ut. 😉
    Bare spør døtrene dine.
    Likevel skjønner jeg godt at du synes det er tungt. Det er fryktelig vanskelig å gi slipp på håpet om bedring. Og ennå værre å måtte si et så uønsket farvel til den man elsker.
    *sender en sekk oppmuntringsklemmmmer til bruk ved behov* <3

  2. Du har sagt det en stund nå, at du ikke tror du orker det mye lenger.Og ser mer og mer selv at det ikke er det tryggeste for henne lenger. Men du går på igjen og igjen. Så nå gjelder det vel bare å få overbevist han Atle om at dette snart ikke går lenger, eller hva tror du 🙂 ? Prøver meg på en ny vri med å si at du bør tenke på deg selv også, samtidig som du bør se at du faktisk gjort alt som er i din makt så lenge det var rå. HUN hadde som du sier heller ikke tenkt at det skulle bli SÅNN for dere, en kamp mot hverandre. Det er jo ikke bra. Håper du får hvile snart og at noen får overbevist han Atle om at det er kjærlighet og “gi slipp” også, om du skjønner hva jeg mener med det 🙂 Jeg er ikke I SITUASJONEN og går ikke i dine sko, men kommer bare med noen betraktninger etter å ha sett “skoene” fra en annen vinkel..

    • Det er ikke lengre trygt for henne her nå for jeg må også sove så nå er det enklere. Dersom hun forsvinner ut i – 20 uten at jeg merker det og hun plutselig ikke vet hvor hun er da blir det farlig. Nå går ikke dette lengre så jeg gir opp så fort det er praktisk mulig. Det er jo ikke slik at det står en plass ledig og venter, men blir det en jeg kan få til henne så tar jeg den. Får finne ut av dette da hun er borte fra neste tirsdag.

  3. Jeg tror jeg kan snakke for alle som kjenner deg og din situasjon; du har gjort din plikt, du har vist din kjærlighet og i et sykdomstilfelle som dette er det uforsvarlig å holde henne borte fra profesjonelle instanser. Det er ikke du som svikter. Det er en naturlig utvikling av sykdomsforløpet. Det er kjempetrist at det har gått så fort, men det kan man heller ikke vite på forhånd. Det utvikler seg forskjellig hos hver enkelt som har sykdommen. Sammen med hjelpeapparatet er det nå viktig at du finner en måte å ha kontakt med henne på som du synes er god. For henne tror jeg dessverre tiden er over for å tenke på hva den kontakten betyr. Vi tenker veldig mye på dere, og snakker ofte om hvordan dette må være.

    • Det synker litt sakte inn hos meg disse forandringene for man håper jo på å våkne opp fra en vond drøm. Jeg innser nok at jeg har gjort mitt nå og at hun trenger tryggere omgivelser enn jeg kan få til her hos oss. Som du så da du og Jan var på besøk så har jeg mer enn nok å ta vare på rundt oss både ute og inne.
      Nå har alt ligget på vent i over 2 år fordi jeg har prioritert Eli noe jeg også vil gjøre i fremtiden,men jeg vil jo få et litt enklere liv når hun ikke bor hjemme mer.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*