Atle Lundhaug
oznor

En flueskitt på kloden.

Det er mørkt og på nytt har jeg entret forbannelsen i form av ei seng ment for to. Hvor skal jeg ligge? Midt i helvetet eller på en av sidene? Det er stille i huset bortsett fra lyden av Vamp i senga si borte i hjørnet. Han sover og sparker i beina, løpetur på grønne enger kanskje. På radioen lyden av Fur Elise på klaver, så får jeg ikke til di to prikkene over u så da ble det Fur Elise. Jeg får ikke sove og klokka er 2.30. Sover gjør ikke den ene flua på soverommet heller og ikke får jeg livet av den. Det blir ei søvnløs natt for det er tungt dette alenelivet, jeg savner Eli. Knappen med skru av på virket da jeg besøkte henne, men her heime virker den ikke. Det har skjedd så mye og jeg henger ikke med. Det blir litt som å svømme etter en båt. Jo mer du svømmer jo lengre etter blir du. Prøver være som vanlig så ingen skal merke det kaoset man har innvendig. Det blir en lang vond vinter og jeg som hater jul. Hadde jeg bare fått livet av den elendige flua, men jeg sover jo ikke uansett så da kan den like godt labbe rundt på brøstkassa mi. Lurer på om Eli har vært oppe enda for hun står ofte opp mellom 01.30 og 02.30. Det er ikke så ofte hun sover ei hel natt. Skal lure på hva hun tenker om hun våkner der nede nå? Undrer hun hvor jeg ble av som hun hadde spurt Oda da jeg klarte å lure meg ut. Å så hun som er så kald og gjerne krabber under dyna mi for å stjele varme. Så blir hun varm og sovner igjen, men da gjør jo ikke jeg det. Nå er jeg alene og sover ikke allikevel. Søvn er kanskje litt overdrevet også for jeg har ikke hatt mye av det i det siste. Det var de to nettene jeg prøvde Vallergan til Eli. Kanskje skulle jeg gå ned og ta en slurk av flaska hennes, men da våkner jeg vel i ettermiddag og jeg må dra med et lass søppel. Da var klokka 03.30 en time til nå så gir jeg opp for da er det morgen uansett.

Da kan jeg endelig skrive en nekrolog. En flues død i gapet på en søvnig labrador, for han traff. Det small i hundekjeften og så ble det slutt på fluas summing. Slik endte den sine dager kl 03.45 i et dumdristig forsøk på å nærme seg Vamps gap. Søvn må være sterkt overdrevet og NRK klassisk sender søvnmusikk, men sover jeg? Ikke i helvete og nå brukte jeg dra på jobb i skogen men Eli vinket til meg ute på trappa.

Hvordan tenker du at livet er da det du hadde har blitt til en drøm som er borte. Hjerteslagene hamrer i hodet et taktfast, bang, bang, bang, bang.

Alt ble svart til slutt og jeg ble halt ut av en tornerosesøvn av min gamle mor som hadde verdens største problem, automoveren gikk hele tiden. Det blir jo voldsomme problemer i livet av slikt. Hvordan går det med Eli, det var nok ikke så viktig for gressklipperen gikk jo hele tiden.

EMPATI.

(fra gammelgresk, empatheia) er evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv.

Å ha empati med noen innebærer å kunne bruke egne erfaringer (intellektuelt forstå) og andres uttrykk for følelser (emosjonelt oppleve) til å oppfatte hvordan en annen har det, men på den andres premisser slik at man ikke tolker den andres følelsesliv som om det var ens eget. I en empatisk situasjon forstår den som har empati for en annen hvordan denne opplever en situasjon eller tilstand. Empati kan være grunnlaget for prososial atferd (intensjon om å være til hjelp for andre), men trenger i seg selv nødvendigvis ikke å utløse prososial atferd. For å oppøve en empatisk ferdighet trenger man å høste erfaringer fra eget liv.

Wikipedia.

Tror mange kan ha godt av å gå en runde med seg selv å finne ut hvor de står på denne kloden. Hva er viktig? Penger du tjener, den nye bilen, status, hva andre mener om deg? 

Sjøl er jeg bare en liten flueskitt på denne kloden, men jeg får det vondt inni meg når andre har det vondt. 

Når empati betyr en automower som som går på batteri og sannheten ligger på bunnen av en 3 liter rød pappvin fra Sverige da er tiden inne for å klippe noen bånd.

Jeg har jentene mine m/fam og trenger vel ikke mer.

Vi har noe felles ❤️ Eli ❤️

Jeg kan gå til jeg stuper og litt til for Gullhjertet mitt.

10 Kommentar postet

  1. Vont å lese Atle og jeg kjenner igjen at di vi forventet støtte fra forsvant. Du lokke frem et smil å det skulle vært morro lest nekrologen om fluen. Beundrer din uredde måte å være på. Noen fluelort er du slettes ikke tror du har en stor plass i manges hjerte ❤️

  2. Jeg har så vondt av deg ♥️ Har ingen trøstende ord, for selv om dagene går og Eli forsvinner mer og mer lever du med savnet. Hils Eli, jeg tviler på at hun husker meg nå lenger – men bare å vite at noen hilser fra meg gjør godt.
    Klem.

  3. Ler og gråter samtidig jeg, men farlig å le… gråten er veldig nær ❤ Du har et hjerte av Gull Atle og en tålmodighet av stål! Og du kan beskrive følelser som mange ikke klarer.
    Jeg sier ikke så mye mer, men ler godt av det jafset som stilna flue krapylet 😂 mange goe klemmer

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*