Atle Lundhaug
cof

Nestbest er også best.

Dagen gikk idag også mest til litt reingjøring og opprydding i mitt rot. Det har liksom ikke vært godt å dra fram alt når Eli var hjemme. Jeg har samlet på meg en hel hydropall med datamaskiner. Noe er mitt å noe er arv fra døtre ser jeg. Kan liksom ikke kaste de heller. I morgen får jeg prøve litt reingjøring i  2 også.

Jeg tenkte litt på det jeg skrev om i går, far og kreften i lungene. Litt rart dette med kreft fordi det er en populær sykdom å gi penger til. Før var jo også den tabubelagt og man snakket ikke om at noen i familien var rammet. Diverse instanser har gjort en meget god jobb i å opplyse om sykdommen. Om du ser på Facebook så er det stadig noe der. Folks engasjement er stor hele tiden.

Like stort er det nok ikke når det gjelder våre demenssykdommer. Der tror jeg det er en jobb å gjøre fremover. Det må bli populært å gi penger til det også, men da må jo vi som blir den sykes talerør være villige til å vise fram sykdommens sanne ansikt. Jeg skal vel ikke for det har vært 234877 besøk på siden min siden starten 16/3 i år. Tar jeg med tiden på Nouw så er det over tre ganger så mange og det synes jeg er bra. Det er ikke bra for meg personlig, men jeg tror det er bra for saken for det øker treffene på søkemotorene som er vår moderne måte å hente info på. For å fremme en så viktig sak så må det til stadighet dukke opp noe. Man kan lage historien om vanndråpen som ble til flere og til slutt ble et hav.

Det er viktig dette å få demens like mye fram i lyset som kreft for dette kommer til å bli vår tids folkesykdom sies det jo. Ikke vet jeg, men en ting vet jeg den er 100% dødelig og Gullhjerte mitt kommer til å dø av alzheimer. Min kamp er ikke la henne dø mens hun lever og den gir jeg aldri opp. Det kommer trolig aldri noen pille som kan gi helbredelse, kun en utsettelse så da blir det å gjøre ferden videre så bra som mulig for den som er rammet. Det koster penger mest i form av menneskelige ressurser. De som bor hjemme og har som vi hadde det før, en til å lage en brukbar hverdag sammen med hjemmesykepleie og dagtilbud har vel muligens det de trenger. De som bor alene eller på institusjon har de det ? Spør ikke meg for jeg aner ikke enda. Eli har jo langtidsopphold med vedtak 1:1 så hun har det veldig bra, men stakkars de som skal utføre jobben de er trøtte da de kommer hjem til seg. Det må flere folk på jobb mener nå jeg og så får de som bestemmer ordne det. Da må vi som er pårørende stille krav slik at de på løvebakken våkner opp fra dvalen. Statsminister Erna Solberg våknet opp engang og skrev dette.

https://erna.no/2017/03/27/nar-demens-snur-opp-ned-pa-hverdagen/

Nå har hun våknet opp av dvalen igjen og skrevet dette.

https://erna.no/2018/08/26/bli-demensvenn/

 

Det får være nok om dette for her er jeg ute på ukjent mark.

Litt mer kjent er Gullhjerte mitt og til henne dro jeg jo i dag på ettermiddagen. Selv om jeg gruer meg litt så gleder jeg meg til å se henne igjen. Hun smilte med øynene sine, så mye kunne jeg se. Hun var trøtt idag også og vi tok oss en tur ut, men hun som brukte være så glad for å gå tur med Vamp liker ikke det lenger. Hun er faktisk litt redd når hun kommer utenfor bygningen for hun vet ikke hvor hun er. det var først da jeg viste hvor noen av de hun brukte være hos i jobb bodde at hun slappet av. Den hvite døve katten til Asbjørn den husket hun. Den vonde magen gjorde turen litt kortere enn det var ment for hun føler seg nok ikke helt trygg ute. Det var i grunnen veldig overraskende på meg for hun har alltid vært trygg ute med meg. Forsvinner det da tror jeg skuffelsen blir stor for da betyr det at alle besøk blir å sitte inne der på avdelingen. Ja,ja vi får la være ta den bekymringen nå den får trekke kølapp og vente på tur. Hun fikk en ny genser idag og det var stas for hun liker klær med sterke farger Eli. Inne i skapet viste hun meg hva jeg hadde kjøpt så det husket hun.Samme var det med rosene på nattbordet. Det å dra fra henne er jo noe som er vondt, men også denne gangen gikk det uten å måtte lure henne. Jeg føler ikke at når jeg sier jeg kommer igjen så lurer jeg henne selv om hun nok tror jeg bare skal ut med Vamp litt. Jeg kommer jo igjen og hun har nok glemt at jeg var der nokså fort. Det er jo litt leit da for jeg skulle ønske jeg kunne oppfylle ønsket om å dra hjem, men foreløpig får det være litt til for jeg tror det kan bli vanskelig å få henne med ned igjen. Når vi ikke kan få det beste så får nestbest være best.

1 Kommentar postet

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*