Atle Lundhaug
cof

Sannhetsappen.

Dersom lørdag var slik passe den ene veien var søndag slik passe helt den andre veien. Jeg har for lengst akseptert at de tidene man vandret rundt i tilsynelatende evig solskinn er forbi og jeg må venne meg til et liv litt mer i skyggen. Skyggen av det vi hadde som forsvant. Det var rart og litt trist at Eli var hjemme og forsvant igjen akkurat som kaktusen vår som fyller huset med en søt duft når den blomstrer. Det blir med duften for når vi står opp så har det blomstret ferdig, det var intenst og vare kun en natt. Det var litt dagen derpå da på søndag. Så ble det jo ikke så hyggelig å besøke henne heller for hun var ikke slik glad som hun bruker bli. Hun var mer vanskelig og litt ubehagelig. Det var vel kanskje fordi hun hadde fått brutt rutiner ved at hun var hjemme noen timer. Eli gråter, vil hjem og når jeg prøver trøste, men unngår å svare så er jeg slem og ikke glad i henne lenger. Alle er slemme og alle bestemmer over henne, Eli gråter ekte tårer, det er vondt å se på. Årsaken til at hun er der er meg. Det er sikkert mulig å si at det er sykdommen som er årsaken, men det var min beslutning som plasserte henne der. Samvittigheten er jo ikke helt på topp fra før heller og det ble jo ikke bedre av at hun gråter. Tanken om å kunne ha henne hjemme i helgene virker litt fjern nå egentlig ettersom jeg ikke helt vet om hun på en måte straffer meg eller om hun var slik også før jeg kom. Jeg får ta å spørre litt om det for alt som skjer kartlegges jo der nede. Det er jo ikke så moro om hun får problemer etter hun har vært hjemme.Det skulle være noe å glede seg til hadde jeg tenkt. Dette med å tenke på min måte blir kanskje ikke helt rett for jeg har jo et tidsbegrep og det har jo ikke Eli. Hun synes jo at hun ikke har vært hjemme på lenge, men hun har ikke overnattet på 3c sier hun. Hun klarer jo ikke resonnere på samme måte som en frisk person. Det blir liksom ingen sammenheng i hva hun tenker. Vi har klart å få en slags rutine på at jeg forlater henne for hun slår seg til ro med at jeg kommer igjen selv om hun ikke klarer tidfeste det. Tror faktisk det er nødvendig å gå dit hver dag uansett hvor ubehagelig det kan føles for da har hun et tidsbegrep på et vis. Den ene dagen jeg ikke var der sist uke den hadde hun tidfestet. Jeg ventet på deg i går, sa hun dagen etter. Hun mangler tiden som jeg sier, men ikke følelsen. Kanskje føler hun mer at tiden er inne for at jeg skal komme så lenge det blir samme klokkeslett. Får prøve å holde på det så godt som mulig. Jeg har jo notatene mine å se på for å finne et mønster, men det er jo ikke mer enn litt over 2 uker jeg har besøkt henne. Jeg vet det høres dumt ut å ha notater på dette for deg da, men for meg betyr + – ! ? og stikkordene at jeg kan finne et mønster og om mulig kan vite litt om neste dag. Det er denne måten som alt har fungert på her hjemme da hun bodde her. Hadde vi fått bukt på den voldsomme vandringen så skulle jeg klart mye, mye lengre tror jeg. Det var det jeg trodde våre heksedoktorer skulle finne og det bærer veldig tungt hos meg at det ikke ble funnet. Det blir ikke i første omgang at jeg kommer til å bestille meg en legetime. Det at man skal gå på det samme i årevis når det ikke fungerer er dårlig interesse for å løse et problem. Leger er høyt utdannet og mange lider av du må ikke komme her og komme her syndromet. Det med den høye utdannelsen og den da høye lønna gjør jo at øya og øra sitter tilsvarende høyt opp også. Demens hører høy alder til tydligvis og da er jo døden nærmere. nå har vi hatt en ny innsamling som skal gå til forskning på demens og så fort tallene kommer så er alt helt topp, men hvor mye av hundrelappen går egentlig til forskning ? Jeg gir penger til dette, men synes folk skulle slutt å gi til alle disse innsamlingene. Nå erter jeg sikkert på meg en del folk, men vi bor i et rikt land og det er en nasjonal oppgave å legge pengene på bordet som skal løse helseproblemer, LØVEBAKKEN FOLKENS der skal penger NOK bevilges.

Leste faktisk her en dagen at det går 1/12 av pengene som går til kreftforskning til demensforskning. Det skrives også at det er flest som får demens blant lavere utdannede, er det en sammenheng med pengebruken her tro ?

Jeg vet ikke.

Jeg ser jo nesten ikke på tv lenger og det er vel der alle sannheter kommer.

En dag skal jeg lage en Sannhetsapp som skal være perinstallert i alle duppedingser. Hva den skal inneholde og gjøre skal jeg ikke røpe for da kommer sikkert noen til å lage en antisannhetsapp.

Ha en fin dag nå skal Vamp og jeg ut ut en tur å fange lys.

8 Kommentar postet

  1. Å lage notater med symboler og stikkord er ikke unyttig. Det er såkalt empirisk forskning, og en svært anerkjent metode i forskningsmiljøer. Det er viktig det du gjør! Lag deg en god dag!

  2. Kjempebra at du noterer opp for noen ganger må man sjekke i notatene når det kommer til viktige ting. Koselig at Gullhjertet fikk noen timer hjemme I helgen. Kan nok virke stressende, men så lenge det går an går det jo likevel bra.

  3. Jeg synes det virker som du gjør mye riktig som andre bør lære av.
    Selvfølgelig kan møkkasykdommen (unnskyld ordvalget) variere litt, men jeg tror det med å notere og lære av notatene er grunnleggende viktig for å håndtere det som skjer. Da kan man se utvikling, hva som virker og hva man må unngå!
    Klemmmmmer på vei <3

  4. Jeg tror for din egen del at du har tjent på notatene du gjør. Jeg trodde det gikk mye penger også til forskning på demens. Du la ut et bilde på instagram idag som fikk hårene til å reise seg på meg utrolig bra du er når du spiller på ord og bilder. Der er det ikke mange som følger deg. Hvor du får alt fra forstår jeg ikke og jeg har fulgt med deg fra starten og er fremdeles imponert ❤️😱

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*