Atle Lundhaug

Kortreist og kortere blir det ikke.

Morgenen gikk svinfort for meg så det ble å hoppe over det meste. I dag hadde jeg litt viktige ting på gang og det ble bare så vidt jeg rakk. Det gikk da bra selv om det ble litt amputert i forhold til hva jeg hadde planlagt. Jeg burde ha gjort en hel del ting i dag, men da jeg ser meg rundt så ser jeg jo at ingenting kommer til å rømme så da er det vel greit å kose seg litt for en gangs skyld. Jeg har jo vært hos Eli i dag også og selv om hun var masete og urolig så er det godt å se henne. Det går i å dra hjem hele tiden og jeg får jo prøve å få til at hun kan få være hjemme ei helg bare vi får prøvd ei natt først. Jeg er litt redd for at det blir vanskelig for henne da hun kommer tilbake til 3c. Til helga går det ikke for da skal jeg til Toten en tur og 5 timer i bil samt litt annet det vet jeg ikke går. Til Kongsvinger går det bra, men lengre blir nesten umulig. 

Ettersom jeg ikke synes jeg kan skrive det samme hver eneste dag så lovet jeg jo noen bildet i dag og de er så kortreiste som mulig. Det rare øverst er lampa i kjøkkenvinduet med helskrudd effekt av himmelen utenfor vinduet. Resten er tatt bortover fegutua til haget  med to veldig nysjerrige venner som vitne. I solid fart langs gjerde lurte de nok på om det var en liren brødskalk å få og det var det.

Da vi kom hjem igjen så vi at rosa i østveggen er i ferd med å blomstre under granbaret og den ser du under. Så her ser du at du trenger da ikke gå så veldig langt for å finne motiv. Foto er en fin hobby selv om du ikke er så mobil. Dårlig vær ute så finn fram litt aluminiumfolie som du krøller litt  og legg en gaffel der. Fantastisk bilde blir det litt ettersom lyset kommer på. Det hadde vært moro sett noen hundre slike på Facebook og garantert ingen hadde vært like. Prøv da vel.  Som vanlig er dette #noedit

 

 

2 Kommentar postet

  1. I OKTOBERKVELDEN

    I oktoberkvelden når tussmørket svartner,
    stjernene brister på himmelen
    og henger som gylne lauvblar I dryppende bjørkekroner.

    I oktoberkvelden når himmelen kommer deg så nær at du synes
    stjernene ringler sprøtt og skjelven fordi du subbet borti dem med hatten.
    Da føler du at du er en borger av Melkeveien!

    Hans Børli

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*