Atle Lundhaug

Vi har gått en lang vei sammen.

Fredan også i Gammelstun og da er det vask, støvsuging bli det jo hver dag ettersom han kompisen min legger igjen litt hver dag inne. Han er så glad i å rulle seg i gresset Vamp og kommer jo da inn kamuflert som høstgress. Døra står oppe her så lenge det ikke er for kaldt og vi fyrer litt til kråke som også skal ha litt varme. Det ble et nytt forsøk med den motoriserte vaskeren i dag bare for å få brukt den litt. Bra den, ,en det går nok raskere med moppen. Likevel må den jo brukes litt ettersom den ble kjøpt for det.

Var på Kongsvinger i dag og kjøpte en radio til slik at Gullhjerte mitt kan få en på rommet sitt som hun kjenner og greier å bruke. Hos oss står alltid radioen på og det er hun vant til så det kunne jo være moro for henne å komme inn på rommet med lyder der. Vi får vel se hvor godt motatt den blir for det er ikke alltid slike overraskelser fungerer så godt der nede. Hun fungerer litt forskjellig fra hva jeg kjenner der.

Det ble litt plass til vemod også i dag for pensjonen kom jo i dag og Eli har betalt sin første husleie. Alt stemte med det jeg alt hadde funnet ut og det ble noen hundrelapper mer også faktisk. Det er vel her jeg er på kant med lovgiver for husleien er stor. Ja, jeg vet at mat og pleie er med, men de som gir ut maten og pleien betaler også skatt så…………………….

Vi lar det ligge for her er det mye å plukke i som jeg ikke får gjort noe med.  

Jeg sa jo litt vemod for da er vi ikke lenger samboere lenger, men fremdeles gifte. Veldig rart dette å være på hvert sitt sted uten egentlig å ønske det. Tunge stunder venter i haugetall og man er uten den vanlige støtten av hverandre begge to. Jeg dro ikke til Eli i dag for det var leit nok som det var og jeg ville ikke påføre henne mer uro enn nødvendig. Hun merker med en gang dersom jeg ikke er helt glad for da blir også jeg fåmælt. Det er alltid litt vanskelig når det er noe som viser så tydelig at det ikke er som før. Ikke bare har jeg mistet den jeg er så glad i, men også en stor del av vår felles lommebok. Den er nå veldig nær halvert og det blir arv og oppsparte midler som må fylle tapet en stund før jeg klarer å kutte enda litt mer. Det at man har mistet den man likte å bruke tid sammen med er det verste tross alt for sammen hadde vi klart oss uansett. Det er jo ikke slik da at det blir så mye bedre i morgen, det blir jo verre for hver eneste dag og jeg synes veldig synd på alle som havner opp i dette ufrivillig. Dette kommer man aldri skadefri fra det tror jeg ingen gjør. Man tar seg akkurat opp for så å gå ned igjen og det er slitsomt oppe i hodet. Lysten til å fylle opp et digert vinglass er så absolutt der, men det varer jo kun til i morgen uansett. I morgen er det lørdag og da må jeg for min del være på topp for da skal urokråka få seg en tur hjem slik at vi får litt lånt tid sammen. Det er i hvertfall noe å se fram mot uansett om det går bra eller dårlig da hun må tilbake igjen. Det å få ta vare på henne litt er godt, gå tur,lage middag til 2, bad, hårvask, tørke på ryggen å finne fram nye klær er det mye kjærlighet i da andre muligheter ikke finnes. Det finns en sang Olav Stedje sang som har en tekst som beskriver så godt hva jeg føler. Vi har gått en lang vei sammen og mange er de gangene jeg har sett henne sovne så stille inn, klarer ikke ta inn det at det kanskje aldri blir her i vår seng mer.

 

Vi vandrar saman


– Olav Stedje – Svein dag Hauge
   
Så kvil deg no min kjære
Lat kroppe din få fred
Eg ser augo dine smile
Når du stille legg deg ned
Vi har vandra gjennom dagen
Vi har saman gjeve han liv
Og når alle lydar stilnar
Slik som kvitringar i siv    

Vi vandrar saman    

Eg følgjer der du går

Gjev meg handa lat månader bli år.

Så takk då for ditt ljose smil
Og takk for dine ord
La all mi glede stige
Slik som tonar frå eit kor
Og stille kjem no natta
Og ditt ansikt fell til ro
Så godt å vera saman
Så godt å vera to.

5 Kommentar postet

  1. Du sier det i overskriften din:Kjærlighetens pris er sorg. Det er så sant. Vanskelig er det også økonomisk å bli alene. Plutselig blir inntekten halvert også når ektefellen dør. Lykke til i morgen. Det går nok bra det. Du er jo forberedt på både det ene og det andre og det badet med tilbehør blir nok en vinner i morgen også. Men du fortalte om nykjøpt dørlås. Da må du lese om dørlåsen min som er akkurat den samme. Min er forresten koblet sammen med alarm og jeg styrer det meste fra en å på på telefonen. Du finner historien på bloggadressen jeg legger igjen her. Lykke til med både det ene og det andre….

    • Vet jo det at det blir likt da den ene dør, men Gullhjerte mitt er jo ikke død så det føles litt som en tilleggstraff. Klarer jo ikke helt å la være tenke på de som er i en alder der man har små barn og den ene er levende død på sykehjem. Demens rammer mye yngre enn oss som er tidligpensjonister og som fremdeles har mye gjeld. Nyttig å vite om låsen 😂

      • Ja det føles nok som en tilleggstraff. Du har jo mer enn nok å være bekymret for.og blir de yngre og yngre de som rammes?Her på det lille stedet vårt vet jeg om to familier hvor pappan har blitt dement rundt 40 års alder. Det er så tragisk for familien og alle sammen

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*