Atle Lundhaug

Lyden av et par joggesko.

Det er lørdag og det er liksom blitt til vår dag for da skal Eli hjem en tur. Litt nerver er det jo så det ble ei urolig natt og jeg våknet grytidlig så morgenen ble lang. Jeg var jo litt spent på om hun ville se noen forskjell fra sist helg for det har jo skjedd litt mer her på ei uke. Jeg har lært meg nå i løpet av de snart 2 månedene hun har vært borte at det blir en del overraskelser både i negativ og positiv retning hver gang hun er hjemme. Best ikke ha noen forventninger for de blir man bare skuffet av uansett. Det er jo som sagt ikke slik at hun blir friskere. Min mor ringte også på morgenen, men da sto mobilen på lydløs og ingen svarte da jeg ringte opp så da regnet jeg med at det var noe hun skulle ha hjelp med. Ettersom jo Eli lurer på om vi skal til Valborg så tenkte jeg at vi tar den turen innom etter jeg hadde hentet henne. Hun var glad da jeg kom Eli så hun var ikke vond å be så da dro vi hjem eller rettere sagt til Valborg. Hun var ikke så ille urolig da vi var innom mor så jeg ble nesten litt optimist av den turen. Vel hjemme var jeg veldig spent på om hun så bordet og lampen som hadde fått ny plass. Lampen var gammel, men bordet var nytt og til min forbauselse merket hun ingenting. Kaffe og mat må man ha, men den ble i hvertfall ingen nytelse for henne for hvordan hun klarte få ned 3 knekkebrød på så kort tid det er en gåte. Kose seg med kaffen betyr to raske slurker på vei fra stolen til vasken og det havnet resten av koppen. Jeg er av den typen som gjerne sitter og koser meg med trekoppen min og en sukkerbit. Kosen med kaffekoppen ble kraftig forstyrret av et par joggesko som laget lyder mot laminatgolvene. Uforklarlige lyder som minnet litt om et hyl og en skvulp om du kan forestille deg det. Skoene var kjøpt på Jula billig og det må være pga lyden de gjør mot underlaget for de er gode å gå i. Lyder er vel lite å bry seg om tenker du,men den lyden var der så lenge vi oppholdt oss innendørs. Hun går og går i et vanvittig tempo så her er det ikke snakk om å slappe av. Dette er i og for seg ikke noe nytt for meg, men lyden var ny. Kan hende er det jeg som begynner å sige tilbake til ett normalt liv igjen eller at hun vandrer enda mer, ikke vet jeg. Tenkte litt i mitt stille sinn at tenk om det hadde vært 2 dager og 1 natt, Ojjjjjjjjj.

Dagen gikk da den og vi fikk besøkt noen graver også på veien tilbake til 3c. Det er nok slitsomt når hun er så urolig, men det er enda verre å levere henne tilbake på 3c. Det føles ikke rett i det hele tatt, men hun ble veldig fort rolig og etter å ha sjekket bordet, kjøkkenbenken og rettet litt på noen stoler satte hun seg ned der hun bruker sitte å sa hun var trøtt. Hun la brillene på bordet og sa jeg tror jeg sovner snart. Da benyttet jeg sjansen og sa at Vamp og jeg går ut en tur. Det kom ingen protester så da gikk vi. Da sitter jeg jo heime med passe dårlig samvittighet fordi jeg reiste fra henne, men jeg tror kanskje ikke hun tenker slik. Det er fryktelig tomt i huset, men allikevel godt for lyden av et par joggesko på konstant vandring er slitsomt. Nå skal vi til sengs for i morgen blir det tur til Toten og dit er det langt. Ha en fin lørdagskveld.

 

2 Kommentar postet

  1. Bra det gikk sånn rimelig greit da 🙂 Og noen nye joggesko må kanskje kjøpes til jul? 🙂 God tur til Toten da 🙂 Fint du farter litt og får litt luft under vingene 🙂

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*