Atle Lundhaug

Jeg er så redd for å miste deg.

Vi fikk da tatt oss en tur Vamp og jeg og nå haltet han ikke så mye med de smertestillende i kroppen. Jeg var litt redd for at han skulle hoppe og sprette litt mye nå som det gjør mindre vondt, men han gikk like sakte med nesa i bakken hele tiden. Det var bra for så får vi heller ta tiden til hjelp. Det viktigste er at vi får turene våre og spesielt da Eli er hjemme som hun jo skal i dag. Vi hentet henne i god tid før lunsj og hun satt lenge før hun begynte å prate om at hun ville hjem. Jeg ventet litt på det for så kan jeg jo få si ja en gang også. Det er vel kanskje litt moro for henne det også. Det gikk greit å komme hjem og jeg hadde med litt varer som vi også måtte rydde bort. Hun vet ikke riktig helt hvor ting skal være lenger, men hun er flink til å spørre. Noe vandring rundt blir det jo når hun er hjemme og selvfølgelig også turer på toalettet som jeg har sagt så mye før. Jeg regnet jo med at en rull myk og god Lambi hadde gått med. Det var litt mindre av alt i dag og det var mye enklere å ha det litt trivelig også. Måtte jo smile litt også da for hun hadde 2 tannbørster med seg i jakkelommen. De var ikke hennes for jeg bytter hver 14 dag og hadde ikke kjøpt de to det er jeg sikker på. Får sørge for alltid å ha en med i lommen da jeg besøker henne for det er jo ikke så koselig at hun pusser tenna med en som ikke er hennes. Hun er ikke så glad i å gå ute lengre Eli og det er litt rart for hun går jo noen runder i sansehagen og korridoren om dagen på sykehjemmet. Jeg tror vel at det har med at her er ikke området begrenset av et gjerde og hun blir litt utrygg. Det vonde i magen begynner med en gang. Det går seg til og turen blir litt lengre enn jeg sa på forhånd. Så mye hjelp til middagen det fikk jeg ikke for det hadde ikke hun noe med sa hun, så da så. Hun sa noe rart til meg da jeg sto å skrelte poteter. Hun kom bak meg og så sa hun Jeg er så redd for å miste deg og så gikk hun igjen. Det går et støt gjennom kroppen min når hun plutselig sier noe som vitner om at hun vet hva som skjer med henne. Det er så jeg synes det er litt uhyggelig for hun mangler jo veldig selvinnsikt. Hver eneste gang vi møtes så kan hun si Du vet jeg er glad i deg, det har jeg blitt vant med. Dette nye derimot fikk tiden til å stå stille et øyeblikk. Det er jo det jeg så gjerne vil si til Gullhjerte mitt, jeg er så redd for å miste deg. Plutselig sier hun det først det jeg ikke tør å si. Jeg tør jo ikke fordi jeg vet det kommer et spørsmål etterpå som jeg ikke kan svare på.

Dagen gikk den uten så mye dramatikk og vi fikk oss en tur til Vestmarka med nye lykter med lys. Som vanlig så leser hun på gravstøttene og så skal vi dra for da er hun fornøyd. En tur til Matrand der mine slektninger ligger fikk vi også for å tenne lys. Det må jo til slutt bli slik at jeg kjører henne tilbake og det er aldri lett. Hun forstår ikke hvorfor å jeg må lure henne som vanlig. Hun tar gjerne hånda mi, men når hun forstår at vi skal inn da rykker hun til seg hånda igjen. Det går jo på et vis, men er like leit hver gang. Hun blir sint og jeg blir lei meg. Hun er litt stram og min kurs er ikke særlig høy akkurat da. Likevel så klarte jeg å få henne til å godta at Vamp og jeg gikk da kveldsmaten kom på bordet. Jeg sa jeg kom tilbake, men ikke når og at hun måtte være der så lenge. Jeg håper til slutt at dette er en frase hun kan bli vant til og godta.

Så var det slik at jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle komme meg inn på treningssenteret. Målet var å ta seg inn og det gikk da til og med trent litt fikk jeg. Litt ben og litt skuldre ble det og neppe en kombinasjon jeg kommer til å gjøre fremover, men da kunne jeg gjemme meg litt borti en krok. Det var vel ikke akkurat topp motivasjon, men jeg klart å bli kvitt en sperre, jeg kom meg inn. Det var faktisk koselig på en måte for der var det en gammel treningsvenn som hjalp til på lysten. Koselig å prate litt med noen som gå tilbake til de tidene alt var bare moro. Det var en fin gjeng den gangen som gnudde rompa på spinningsykkelen og fikk vannblemmer av vektstanga.

Nå har jeg tenkt å krabbe til køys så ha en fortsatt fin kveld til dere som sitter oppe.  

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist


*