Atle Lundhaug
#tåketeppe
Ute i tåketeppe.

For å være ærlig.

For å være ærlig så vet jeg ikke om jeg skal bruke så mye mer tid på å skrive. Nå har jeg mistet så mange at det er knapt noen igjen. På Facebook der jeg jo deler fra siden min har jeg 627 ” venner ” på siden knyttet til bloggen mei er det 272 følgere. Fra disse to stedene får jeg 55 nå om dagen. Jeg har blitt en spammer. De fleste liker ikke spam og har klikket på den lille haken som sier “følger ikke” Det betyr at dette vil dere ikke ha. Vil jeg fortsette så må jeg til å bruke Google mer aktivt. Det betyr at jeg må bruke enda mer penger på noe som ikke går inn i nærområdet mitt. Da blir det mer lesing og mindre skriving. Dette med å bruke søkemotorer aktivt kan jeg ikke. Det må jeg se til å lære meg. Så da spørs det om det er verdt det. 

Jeg kunne jo gjøre som de bloggerne folk flest leser. Kjøpe meg plass og lure leserne mine. Det gidder jeg ikke.  Det var en kar på venstresiden som het Bent Røyseland. Hans ord Eg er djupt såra og vonbråten passer veldig bra. Neida, bare tuller for dette bryr jeg meg lit om. Det er min side og jeg kan legge den ned og fjerne alle spor når jeg vil. Før jeg gjør det skal jeg se om jeg klarer å hente  folk utefor mitt distrikt. Jeg hade noen planer som jeg har lyst til å prøve ut. Da må jeg ha lesere innom for å få til det. Først skal jeg fjerne Forumet for det ble en gedigen flopp. Forresten så er også siden en flopp. Bygdedyret har slått til for fullt. Jeg fører meg uglesett og det er ikke behagelig å gå inn i en butikk mer. Helst drar jeg til Rema på Langeland eller handler på kvelden. 

Slik er det å få det man følte som massiv støtte tilbake som et slag i ansiktet. 

Når jeg skriver framover så blir det kun delt på Facebooksiden knyttet til bloggen min. Privatsiden legger jeg helt død heretter.

Det føles litt som om ryggsekken er tung nok så da får jeg begynne å kaste ut unødvendige ting.

Det er drittvær ute, jeg har en syk Eli og enda mer sykdom i familien plutselig så dette er det jeg rekker. Det går mot den verste tiden i året for meg og slik det akkurat nå ser ut så kommer jula til å bli permanent avlyst hos meg.

8 Kommentar postet

  1. For å være ærlig…jeg er forholdsvis ny leser. Vil gjerne fortsette å lese. Men jeg tror at så lenge det ikke er noe “lys i tunnelen”, så er det ikke så interessant å følge deg lenger..For det er veldig mye sorg og vonde dager du beskriver. Hvor er lyset, håpet? Du har barn og barnebarn, finn på hyggelige ting med dem, kanskje du får mer glede inn i ditt eget liv , og det vil kanskje skinne litt på Eli også. Det heter at en skal ta på sin egen oksygenmaske først, før en hjelper andre..Jeg har jo forstått at du ikke er mottagelig for positive forslag, virker som du ønsker å være i det triste og vonde. Du ofrer alt for Eli. Ditt eget liv.

  2. Hvis du har 55 om dagen så kan det vel tenkes at din skriving gjør en forskjell for 55 personer pr dag. Da er det en mening i å skrive……

    • Det er fra Facebook siden min det kommer 55, men det er 372 som har klikket på Følger. Hvorfor gjør de det da di aldri går inn. Jeg kaller det viktig å like lesere. På Instagram kalles dette Ghost followers og det ønsker ingen å ha. Det betyr at jeg egentlig må sitte å produsere liker til en drøss med mennesker som kun er ute etter å profilere seg. Du vil vel også ha aktive folk på bloggen din.

  3. Først litt fakta: Det var Kjell Bondevik, onkelen til Kjell Magne, som uttrykte at han var djupt såra og vonbråten. Replikken falt i 1971 i forbindelse med at han forsøkte å danne ny regjering.
    Så var det sagt…

    Det finnes mange fasetter av hvordan folk viser sin støtte, omsorg, interesse. Mange av de som har lest bloggen din har kanskje store utfordringer selv. Kanskje har ting utviklet seg og de må bruke kreftene på sine egne. Det handler ikke om deg. Det handler ikke om spam. Mange av oss, meg selv inkludert, føler avmakt. Forsøker jeg å komme med et trøstens ord, eller et sannhetens ord, blir det ofte møtt med en trøstesløs flom av negativitet og håpløshet. Det er forståelig. Men jeg må av og til beskytte meg mot din håpløshet. Jeg har i perioder mer enn nok med å kave meg gjennom dagene. Overskuddet til å følge opp og være noe for andre blir derfor mindre. Jeg sier ikke at dette gjelder alle, men uansett vil det være mange forskjellige grunner til at følgerne har blitt færre. Du hadde tanker om å få opp forumet, kanskje kan du få noen eksperter til å komme med noen artikler eller svare på spørsmål av og til. Det vil være viktig for alle andre som står midt oppi demens-krisen. Og hvem vet, vi kan godt bli rammet selv en dag. Da er det godt at det finnes en samling med erfaringer et sted. Jeg oppfatter bloggen din som unik. Du får ikke 50 000 leser per dag. Jeg har blogget mer eller mindre siden 2006. Det er lenge siden jeg hadde flere hundre lesere. Det er nok først og fremst fordi jeg skriver for sjelden. Eller for uinteressant for min målgruppe. Fatt mot, å blogge gjør seg ikke selv, men det er en positiv ting, du får luftet tanker, og du har noe å holde på med. Og illustrer gjerne innleggene dine med noen av de flotte fotoene dine. Nå ble dette en tilbakemelding både på dette og det nyeste innlegget, men sånn ble det.

    • Jeg er ikke ny blogger Solveig. Jeg har blogget like lenge som deg uten at noen visste hvem jeg var. Da kverulerte jeg med avisoverskrifter og kunne legge en null til etter de jeg får innom idag. Forumet var en ide for jeg trodde jeg kunne få leger/sykepleiere eller andre inn dit med synspunkter. Det ble mange mailer og ingen napp. Så er det flere som drifter sider på FB som oppfattet dette som en konkurranse og derfor også sa nei. Folk får gjøre som de vil, men de skal ikke gå inn og like sider kun for at det skal se ut som om de er med på noe. Jeg må ikke gjøre det jeg gjør, men jeg har gjort det fordi jeg ville vise at det ikke er bare 90 åringer som får demens. Jeg skal love deg at det har kostet og jeg skal lure på hvor mange som hadde orket skrive 850 innlegg og stå i dette. Jeg gjorde det for å vise noe og betalingen ble relativt lite nattesøvn.

  4. Bygdedyret har jeg for lengst slått ihjel, jeg går med ryggen rak og hodet hevet. Jeg lever for meg og ikke for alle de som bruker tiden sin på å prate om og finne feil hos andre. Derfor omgås jeg heller ingen i bygda fast. Har gått så mye rykter og tøv om meg igjennom de 32 årene jeg har bodd her. Drit i bygdedyret å gå med hevet hode du Atle, er søren meg ikke så mange som virkelig kan gå med så rak rygg og hevet hode som deg! Du er søren meg ett av de flotteste menneskene!

  5. Jeg vet ikke jeg Atle, men er du sikker på at folk (bygdedyret) ser skjeivt på deg da? Jeg har ikke hørt noe negativt om deg og ikke om fb eller blogg ihvertfall. Vi treffes jo så sjelden nå, derfor er bloggen fin for meg å oppdatere meg på hvordan «ståa» er. Skjønner godt at du føler begeret er fullt med tanke på sykdom og nå tydeligvis enda mer sykdom? Er det ikke nok snart?? En kan undres ♥️ Klem.

  6. Jeg er forholdsvis ny leser på bloggen din, og synes den er veldig informativ og fin. Og det lyser “kjærleik” til Eli i alt du gjør. Dere må ha hatt et fantastisk flott forhold før sjukdommen rammet. Og beundrer hvordan du står på for Eli.
    Jeg er blitt ivrig leser her, var inne og kikka i går ettermiddag flere ganger..ingen ny blogg..Så håper du ikke legger ned alt da.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist