Skal jeg si Godt Nytt År ? Kongen gjorde jo det og det gjorde vel statsministeren også. Bare at ingen av dem takket for det gamle. Det burde de ha gjort synes jeg. Jeg sa det til meg selv. Jeg føler takknemlighet for at jeg tross alt har fått beholde Eli ett år til. Året 2023 ble vel ikke mitt beste akkurat. Ting skjer hele tiden, men så får man jo ta det som kommer uansett. Slik er det vel med alle «vanlige folk«. Dette uttrykket er velbrukt så morsomt å bruke. Jeg lurer jo veldig på hvem disse vanlige er da.
Egentlig lurer jeg jo på noe hele tiden. Det er ikke noe uvanlig egentlig. Slik er nå engang livet for en med en forstyrret hjerne. Den jobber hele tiden, men med hva? Nå i skrivende øyeblikk er det mest uenigheten på forings brettet jeg tenker på. Hvorfor blir de ikke enige ut der? Nok til alle for nå har det gått 2 kg fuglefrø pr. dag en periode. Skjera får eget ut på bakken. Den får hønsefor og brød.
Jeg er så heldig å ha et maleri på veggen. Det er laget av en god venn. Teksten under på bildet tenker jeg mye på. Den gir grunnlag for tanker. «Second Chance» står det. Hva ligger skjult i bildet? I min tankeverden blir det et slags håp om en ny start. Kanskje ligger det håp i maleriet. Jeg er veldig glad i det uansett. Det første jeg ser når jeg kommer inn.
Ved siden av maleriet henger bildet av to små. Det er Eli og bror Jan Erik. Eli lever, Jan Erik døde 12 oktober. Det ble en tung førjulstid. En kraftig påminnelse om hva som venter i det fjerne. Hos meg blir det stor kontrast for her er det ikke mye håp igjen. En er borte og det kjæreste jeg har på vent. Livet selv er jo store kontraster så de får henge der sammen.
Eli er egentlig litt den samme for hun lyser opp når hun får på nye klær. Kanskje ikke så godt å se for en utenforstående, men jeg ser det. De blå øynene hennes er for det mest lukket. Det er slik hun liker å sitte. Hvorfor vet jeg ikke. Bare vet at hun ser for smiler når jeg kommer. Hun viser så tydelig at vi hører sammen. Slik har alltid Eli vært. Selv når jeg hadde gjort dumme ting. Det ble mange av de etterhvert som årene gikk. Slik er jeg.
Noen ganger går jeg tilbake for å se hva jeg skrev samme dag i starten. 11 januar 2017 skrev jeg dette https://atlelundhaug.no/den-forste-dagen/ Litt rart og ikke særlig morsomt se tilbake.
Legg igjen et svar