Jeg var jo ikke hos Eli i går så dagen har gått veldig sakte i dag for det blir jo et savn dette. Det er fredag og da bruker jeg ta et ekstra tak til helgen, Men det ble det heller dårlig med for vi hadde igjen litt utejobb Vamp og jeg. det må gjøres før vinteren kommer på alvor. Den lange vinteren som i hvertfall ikke jeg lengter til. Det blir første vinteren alene og det gleder jeg meg ikke til. Jeg fikk endelig kjøpt den dyna i dag for jeg holder på å bli smårar av at jeg leter i søvne etter Eli under den andre dyna. Det hadde vært greit dersom jeg ikke hadde våknet av det, men det gjør jeg jo. nå har jeg prøvd alt, lagt meg midt i senga med kun ei dyne der,men det skjer det samme, jeg våkner. Ikke av at ei dyne mangler, men fordi jeg kjenner sengekanten og hun er ikke der. Håper det virker med ei dyne som dekker hele senga. Det var et råd jeg fikk så det var nok ikke bare jeg med det problemet. Kan jo sette inn ei mindre seng, men jeg håper jo at en dag kan hun få sove ei natt eller to i senga si. Det håpet må jeg bare ha.Sjansen for at hun kanskje ikke vil være hjemme er muligens større, men som sagt det håpet må jeg bare ha i en fryktelig tung hverdag. Nå har det snart forsvunnet 5 kg av meg siden hun ble borte hjemmefra enda jeg spiser bra og lager meg middag hver dag. Jeg savner Eli veldig i alt jeg gjør.
Vi var på besøk hos henne nå i ettermiddag og Pia hadde vært der før på dagen så jeg tellet nærmest på knappene for hun bruker bli litt urolig når det skjer for mye. Hadde vel kanskje ikke reist dersom jeg hadde vært det i går, men to dager vil jeg ikke hoppe over. Hun ble så glad at hun reiste seg tvert, men se det varte ikke veldig lenge før det gikk over i frustrasjon. Hun vil hjem og jeg må si disse forbanna ordene som jeg hater slik ikke idag Eli. Hvor mange ganger jeg sa det i dag aner jeg ikke, men flere ganger enn hun var på toalettet i hvertfall. Jeg forstår ikke hvorfor det ikke går å få dempet denne trangen for det stresser henne noe så forferdelig. Da vi satt inne på rommet så rakk ikke sisterna å fylle seg opp før hun var der igjen. Vi måtte gå ut til de andre for det gikk ikke å sitte der. Det blir en evig rundgang som øker frustrasjonen slik at hun blir knallrød i ansiktet. Det blir urospiralen som jeg har skrevet om før. Den begynner i forsiktig til den nærmest går av seg selv. Hun hadde hatt det mye bedre dersom dette ble dempet. Det er nesten så man håper sykdommen tal litt til slik at hun blir roligere om hun gjør det da, det vet ikke jeg.
Det var mye gråt i dag og det var veldig vanskelig å være der for jeg føler meg jo veldig skyldig i at hun er der. Det er ikke slik at det er så lett å trøste heller for hun sitter nesten ikke i ro. Kveldsmaten reddet vel egentlig Vamp og meg for da bruker vi gå og det har gått greit. Nå i kveld var det veldig vanskelig å ta seg ut for hun kom bare etter. Det er jo ikke så veldig moro å måtte stenge døra midt foran ansiktet på den du er glad i, men det måtte jeg idag.
Det var veldig tungt å dra heim til oss etter en slik opplevelse og hadde det ikke vær for Vamp så hadde jeg tatt ei natt i bilen. Det er ingen god følelse å stenge henne inne mens jeg selv nyter godt av vårt felles hjem. Det er vel ikke et hjem lenger heller for det skulle vært en til her. Å gå fra den man er glad i bak ei stengt dør unner jeg ingen.