Alle eventyr begynner med det var en gang………………..og så fylles handlingen på. Som oftest er det godes kamp mot det onde. Siden det er skrevet for barn er det sminket litt det onde og det gode har blitt til symboler. Tror aldri jeg har lest et eventyr som ikke ender godt.
Eventyret om Eli og meg var det ingen H.C.Andersen som skrev, vi begynte å skrive selv. Det var en gang en villstyring, en ullvott med flettet bånd rundt og ei vakker jente. Den ene ullvotten stjal jeg for å kunne levere den tilbake. Det var et vellykket triks for da jeg leverte ullvotten tilbake fikk jeg et kyss og en kjæreste. Eventyret om oss kan ikke skrives enda for det er ikke slutt. Det er ikke slutt så lenge vi kan åpne øynene. Vi fikk heller ikke noe kongerike vi bygget selv akkurat så stort at det rommet oss 5. Jeg skal skrive ferdig eventyret en gang, en ikke nå.
Når kvelden kommer da kommer også savnet etter henne som har betydd så mye for meg. Nå har vi sagt godnatt til hverandre, hun var trøtt for den onde som herjer i hennes hode. Hun var lei seg for at vi ikke er sammen, men vet takk og lov ikke hvor mange uker det er før hun kan komme hjem. Det er vondt å måtte lure henne med at i morgen, bare en natt til så………….
Jeg savner Gullhjertet mitt det er tungt å skulle sove alene.
I natt skal jeg være gjest i sofaen jeg liker meg ikke oppe i senga alene.