Atle Lundhaug

Lørdag er det kosekvelden din.

Jeg lurer litt på er lørdag kosekvelden din ? Før da jeg var i full jobb var det nok fredag som var kosekvelden med fredagspils og lang helg i vente. Nå prøver vi å ha kosekveld hver kveld og av helseårsaker blir det kun fredagspils på fredag, ølmage vil ikke Eli se på meg. Til og med det ene glasset med noe rødt i har blitt borte på lørdag. Vi er litt usikre om nytteverdien er så stor for våre hjerner. Medisiner og alkehol er det også litt betenkligheter med.

Det bildet hadde litt lite å gjøre med teksten og var egentlig et jeg hadde tenkt slette, men så er det å gjøre det da. Øyeblikket blir også borte og det vil jeg ikke miste. Det har blitt veldig viktig å spare på øyeblikker av lykke de kommer ikke tilbake når de først har blitt borte. Hos oss har vi lært på en særdeles brutal måte hvor viktig små lykkelige øyeblikk betyr samme hvor små de er. Det første kysset husker du det ? Det gjør både Eli og jeg.

Som vanlig begynte vår dag kl.6.30 med morgenstell og pysjamasfrokost. Til og med avisa hentet jeg i samme utstyr ” dagens outfit  som motebloggerne bruker si ☺ Heldigvis var rengjøringen gjordt i går kveld for vi hadde knappt ryddet opp litt da Kari fra hjemmesykepleien i Eidskog dukket opp. Vi har jo hatt litt felles oppvekst Kari og jeg så det er ekstra koselig å se henne igjen. Ikke så mange metrene fra oss og til der hun fikk sine første skrubbsår som lita jente. Igjen må jeg vel innrømme at vi ser fram mot disse besøkene sjøl om de gir litt dårlig samvittighet, kanskje bruker vi opp verdifull tid for noen annen.

Idag måtte vi til Kongsvinger etter mer greier til vårt evighets prosjekt, badet, det går seint for når vi nærmer oss ferdig så gjør vi om ting. Nå er det dusjen vi gjør om mer med tanke på at vi skal klare oss lenge hjemme ettersom vi blir eldre. Bare den vannbårende varmen i gulvet er koblet på med 2 korte rør og litt strøm til pumpa så er det bare noen små ting igjen. Da blir det vaskerommet i kjelleren sin tur.

Hun er virkelig iform Eli nå for mer t-skjorter og joggebukser måtte hun bare ha 😊 da vet jeg fra før at ” trenger du mer nå ” er en helt unødig setning fir det hørte hun aldri på før heller. Hun er jo en olabuksesamler i elitedivisjon fra før og her teller antall ingenting. Litt rart, men at hun liker å kjøpe klær har jeg ingenting imot heller. Hun bommer litt på størrelsen nå så prøving er nødvendig, men starter vi opp med å trene igjen så tar hun av mye og veldig fort også for slik er hun. Det er så godt å se at hun kjøper, betaler og gjør seg ferdig akkurat som før, bare litt seinere nå. For 1 mnd siden måtte jeg hjelpe til. Jeg er så stolt over gullhjertet mitt og hva vi har greid få til siden 23/1 da hun kom hjem fra Sannerud.  Vi fikk en ny start med nye forutsetninger, evig takknemlig til Utredningsenheten ved Hukommelselenheten for det. Jeg lurer på om de trodde det skulle gå så bra og med et minimum med medisinering for det er ikke i nærheten av hva som vi var foreskrevet. Om den fine utviklingen vil vare gjennstår vel å se, men jeg håper på at vi får ha det slik en lang stund. Det går ikke av seg sjøl det merker jeg nå på kvelden for jeg er veldig trøtt i hodet. Hun blir jo på et vis avhengig av at jeg drar opp kursen fra time til time hele dagen. Vi øver på de samme tingene hver dag, hvor ting ligger, hvor ting skal ligge etter bruk og hvordan man bruker forskjellige ting i huset. For hver ting som sitter så fyller vi på med noe nytt vi øver på.

Slik lever vi hver dag, en dag fyllt med utfordringer og kjærlighet. Vi lærer sammen.