Så var det igjen tid for blogg.

Vi har hatt mye å drive med idag og brukt mye tid ute i sola. Det ble noen røde roser i kinna på Eli etter så mye frisk luft. Vi fikk nærmest vårfornemmelser idag. Om ikke så lenge så ser slik ut nede på et av våre favorittsteder.

Et nødvendig ærend til Sverige ble det også, samt en tur innom mine foreldere for der hadde det jo vært fødseldag og morsdag. Min far rundet 91 og mor er snart der hun også.

Middag laget vi på dugnad litt for sent. Kveldsturen glapp for Eli var trøtt og dessuten ikke så glad for å gå en tur i mørket. Vamp var heller ikke så lysten så det ut som.

Jeg ble sittende å se på henne under middagen og tenkte på mine foreldre som har passert 90. Tankene kom av seg sjøl, kommer vi til å sitte slik når vi er 90 ? Så var det i gang. Klumpen i halsen kom av seg sjøl og det gjorde tårene også. Reddningen ble en tur utpå badet, jeg gråt……….en stille gråt som så mange ganger før. Hun måtte ikke få se at jeg var fortvilet og lei meg. Merker hun det så må jeg forklare hvorfor og hvordan skal jeg kunne forklare at jeg er redd for å miste henne til den onde i hennes hode. Hun føler seg helt fin å vil ikke skjønne det. Jeg kan ikke ødelegge hennes følelse om at alt er bare bra.

Man må skjule og gråte stille gråt.

Det er mange tung stunder med mange tunge tanker om en fremtid vi kanskje aldri får, men det er ingen å dele sorgen med. Sorgen og frykten for å miste kan vi aldri dele vi som har delt alt. Den må jeg for alltid måtte bære alene så vi ikke ødelegger dagen i morgen.

Det er prisen på kjærlighet 💓💓💓

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist