Dagen hos oss begynte kl.06.30 etter ei lang natt med god tiltrengt søvn på oss begge. Frokost som vanlig med mye bilder som vi sammenn plukket ut og la ut på bloggen, moro å vise bilder. Eli småpuslet litt men jeg rakk en runde med støvsugeren og moppen. Vi var akkurat ferdig da bilen fra hjemmesykepleien i Eidskog kom opp bakken til huset vårt. Alltid glade Anette kom på besøk. Vi ser faktisk fram til disse besøkene på morran for det er jo ikke slik at så mange slenger innom.
Til å begynne med var jeg veldig skeptisk for jeg mente vi fikk ødelagt litt av rutinene våre, men nå etter kun 1 uke har det forandret seg. Jeg ser at Eli gleder seg og det er godt nok for meg for da har besøkene blitt ei rutine det også. Håper vi kan betale dette tilbake til bygda vår. Rettigheter og krav bryr jeg meg litt lite om for vi vil gjerne gjøre rett for oss.
Igjen så kan jeg ikke få fullrost Eidskog Kommune og ansatte innen helse og omsorg for alt de gjør for oss. Det gir meg som pårørende en veldig stor trygghet, vi har et sikkerhetsnett som fanger oss opp om noe går feil.
Idag har vi hatt en travel dag med tur til Kongsvinger etter badekaret vi bestillte, innom datter Pia en snartur og hjem igjen. Til og med når vi har hatt det så travelt så fungerer det veldig greit.Føler at vi klarer oss veldig godt til tross for dårlige odds, nok søvn, riktig medisinering og litt planlegging så går det. En ting som er viktig det går ikke av seg selv du må nok slit litt, men så er det verdt alt slitet. Det handler tross alt om samvittighet og kjærlighet. 💓