Atle Lundhaug

Som en tyv om natten.

Fikk litt pepper på bakrommet her fordi jeg ikke liker slike fødselsdag innsamlinger på tryneboka, men neida jeg er ikke sur for det. Sier man noe på tryneboka så må man tåle det. Vi har noe som kalles Den Norske Dugnadsånden mener jeg å ha hørt. Den er det som får folk til å hjelpe til, men også å gi en slant når det trengs. Jeg tror folk flest blir drittlei dette dersom det hele tiden skal være innsamlinger. Jeg var en tur i Oslo for ikke så lenge siden og da ga jeg en 50 lapp jeg hadde liggende til en narkoman fordi jeg syntes synd på ham. Han løftet ikke på pappkruset, han bare satt der. Før jeg kom opp til Stortinget hadde jeg telt opp 15 stk som alle løftet på koppen og ristet på den. Jeg gav ingenting. Det rare var at 11 stk satt å fikla med mobilen. Det jeg vil fram til er jo at dersom vi hele tiden skal gi så er vi kanskje nokså lei da det er store innsamlinger. Det er jo ikke få giroer som dumper ned i postkassa heller. Noen som feks Blindeforbundet har sum også påskrevet. Jeg tør vel vedde på at det er fordi mange kanskje tar det som en regning, hva vet jeg. Jeg mener at alt vi får for mye av vil til slutt virke mot sin hensikt. Se bare på bloggen min. Nå har jeg skrevet i 2 år stort sett bare om demens, Eli og meg og nå har halvparten gitt seg med å gå inn på siden min. Folk blir lei og det forstår jeg.

Nok om det.

Så var det dette kjøkkentaket da som har fått strøk tre strøk maling, to grunning og ett med maling. Enda må det til et strøk til. Furupanel er noe dritt i så måte. Det blir nok noe annet utenpå dersom jeg får brålyst til å ta stuetaket som også er furu. Håper å være ferdig med dette på onsdag for da er alt klart til helga.

Jeg har jo vært en tur hos Eli i dag også. Hun var like stille i dag også. Eller satt stille skulle jeg ha sagt for hun klaget veldig over dette med magen. Det har vel vært litt masete der i dag for bussen med klær var der. Jeg skulle ha vært der også i tilfelle det var noe hun ville ha, men det klarte jeg å glemme. Jeg spurte Eli, men hun trodde ikke det hadde vært noe der. Det hadde vel vært rart om hun hadde husket det også. Litt rart dette at hun sitter mer i ro for det er liksom ikke vanlig. Hun er litt småforkjølet ser jeg så det kan jo være det. Det gikk bra en time, men siste halvtime ble det mye ønsker om å dra hjem. Hun begynte etterhvert å bevege seg og da regnet jeg med at nå begynner hun å jage seg opp. Selvfølgelig måtte hun jo da til slutt på toalettet og mens hun gikk dit forsvant jeg. Jeg føler meg litt som en tyv om natten når jeg sniker meg ut på denne måten. Alternativet er at hun blir veldig urolig så da får dette være det nest beste.

Vi bruker gå en tur rundt Helsetunet Vamp og jeg etter vi har gått ut. Da kan vi se inn gjennom sansehagen om hun ble veldig urolig, men det så ikke slik ut heller.

Så hadde jeg tenkt ta en tur å trene i dag også for å slippe bli støl, men der var det så mye biler og folk at vi dro hjem. Det å trene med så mye folk blir langt utenfor min komfortsone så det får bli en hviledag.

Tenkte faktisk jeg skulle se litt på tv i kveld for den er ikke mye i bruk om dagen her. Det var det jeg hadde i kveld for det skjer ikke så mye nytt heller.

Ha en fin kveld.