Jeg vet ikke hva tankefull betyr hos deg, men hos meg betyr det slettes ikke at mitt hode er fullt av tanker sjøl om jeg kan holde igang fleire samtidig.
Jeg er født slik og som jeg sa igår kan tanken gå i hvorfor grankonglen vokser nedover.
Jeg kan bøye meg ned å ta foto mellom beina som da blir oppned. Det fenomenet har nok naboen vår bevitnet en del ganger uten å ha spurt hvorfor. Høflighet eller kanskje et snev av aksept for at jeg er slik er nok årsaken.
Jeg kan også skrive med begge henda noe som håndskrifta preges av, den er ikke så bra og ei underskrift er aldri lik.
Jeg liker også å stikke hånda inn i ei maurtue bare for å se om mauren gir seg med å klype når jeg armen i ro. En fin ting er at det gir en god varme i armen.
En stein kan bli til en reise ettersom jeg snur på den sjøl om jeg ikke vet noe om den.
Av andre merklige ting jeg gjør så spiser jeg barnåler når jeg blir sulten ute i skogen. Da blir sulten borte.
Plaster er et fremmedelement for i sekken min ligger det ei kvaeklyse i en plastpose den varmer jeg opp og lar dryppe ned i eventuelle sår.
Det er naturen som er min flukt fra virkeligheten og min psykolog. Der ute tømmes og fylles sinnet opp. Hvorfor forteller jeg deg dette ?
Jeg er akkurat som deg bare kanskje litt forskjellig i vanene. Der har du årsaken til at Eli begynte å kjenne meg igjen sakte, men sikkert for hun hadde et bilde i hodet som sa henne at kun gubben hennes gjorde tingene slik. Denne særheten er det som har ledet oss på rett vei.
Jeg har tenkt mye på dette med bloggen min og hva jeg vil med den. Det er meningen at leserne skal få en titt inn i livet vårt på hvordan det er når alt du var vant med plutselig blir revet vekk og du sitter igjen med et liv du må bygge opp på nytt. Jeg tenker at kanskje noen pårørende som har fått en diagnose som oss kan være litt bedre forberedt enn jeg var. Mulig slipper de å gå i de fellene jeg gjorde. Derfor bloggen. Jeg kunne ha skrevet på FB sida mi, men ville aldri fått samme spredning.
Kanskje er ikke blogg.no den platformen jeg skal være på derfor kjører jeg innleggene mine over på min gamle blogg, men jeg kommer foreløbig til å være her. Jeg tenker på å få laget en hjemmeside og blogge derfra. Da slipper leserne reklame og jeg bestemmer over det som skal være der. På den sida tenker jeg at jeg kanskje kan ha linker mot forskjellige steder folk kan hente opplysninger og hjelp utenom den som hjemkommunen bistår med. Kort og godt noen å prate med som vet hva det vil si å være omsorgspersom. Den sekken som kalles» kognitiv svikt «er stor. Det er bare en tanke enda, men den er der.
Jeg kunne valgt aldri skrevet et ord, men jeg synes jeg skylder det fineste menneske jeg vet om fortsatt få vise at hun er en person som heter Eli, hun er ikke» en av de som fikk alzheimer i ung alder » Det handler om kjærlighet sjøl om livet er forandret, vi har ikke valgt den forandringen, vi fikk den server og det var slettes ikke på et sølvfat.
Nå har du fått med deg mitt innlegg nr.1 forhåpentligvis så nå kan du sjøl bedømme hvor mye slit det har vært for å komme dit vi er nå. Det vi bare jeg som trodde det var mulig. En dag kommer kanskje boka og da blir tittelen.
Hun har et navn, hun heter Eli.
Den skal handle om en reise i kjærlighet og håp.