Bilder betyr mye for meg og har alltid gjort det. Er det ikke fysiske bilder så er det bilder i hodet mitt. Ganske ofte blir ord til når jeg ser på et bildet eller får et minnebilde.
Eli har på en måte vendt ryggen mot fortida og er på vei fra den og inn i det som skal bli framtid. For oss som kjærester betyr jo det at vi beveger oss fra noe tryggt og godt mot og inn i noe vi ikke aner hva er. Framtid har vi jo egentlig ikke ettersom vi er tvunget til å ta en dag om gangen. Noen ganger tenker jeg hvorfor valgte jeg å gå den lange tunge veien. Tilbudet til en enklere vei lå jo der og i permen med hennes navn på,det ligger nå en solid haug med papirer som sier at dette skal jeg ikke klare veldig lenge. Jeg vet jeg kommer til å bli trøttere for jeg er trøtt nå. Når hun sovner som nå, så sover jo ikke jeg og når vi legger oss rundt kl.21 så sovner jeg jo ikke da heller, kanskje en time eller to etterpå. Jeg greier ikke sove før jeg vet at hun sover godt. Det hjelper ikke om hun har fått en pille heller, jeg forblir våken.
Idag er det egentlig en tung dag for meg for det var papirer igjen som forteller meg at slik det er nå blir det ikke lenge. Å prøve være en tilgang av positivitet for henne hele tiden er slitsomt for å ha en dårlig dag betyr at også hun får det. Så hva gjør jeg da……………………
Jeg later som.
Idag har jeg gjordt det hele tiden.
Fin natt hadde vi oppe kl.7, morgenstell og frokost, rydde opp litt og så vente på hjemmesykepleien. Idag var det Anette som kom på besøk og vi fikk en koselig prat på morran. Spesiellt fint å få besøk av folk som har så sterke følelser for jobben sin ute blant mennesker. Det er faktisk et yrke jeg skulle ønske jeg hadde valgt. Også idag har vi fått bevis på at vi gjorde rett når vi valgte å fortelle om det. Det kommer jeg aldri til å angre på. Jeg både hjelper og beskytter henne på den måten.
Det ble noe ord om ting som har skjedd tidligere idag, men hun husker nok bare bruddstykker. Noe husket hun nok for hun tok fram laminatarket hun fikk av meg på Sannerud som skulle forklare hvorfor jeg mente det var best det jeg hadde valgt da.
Fordi jeg elsker deg………………💓
Det skrev jeg foran alle setningene. Hun leste dem høyt idag, jeg gråt. Hun la hånden på hodet mitt og sa » du gjorde av kjærlighet og jeg stoler på deg »
Der har dere svaret på hvorfor jeg valgte den lange tunge vegen, valget var av kjærlighet til henne. Resultatet ser jeg nå, hun hviler tryggt og godt i godstolen sin og vi har hatt en fin dag til sammen. Jeg sleit litt idag, men det viktigste var at det merket hun aldri 💓