Det er mange tanker som kommer sigende på når vi sitter her på fredagskvelden. Før når jeg var i jobb var det en slags jobboppsummering over uka. Nå er det mer en oppsummering over tingene på hjemmebane. Får si at det går veldig bra, innkjøringen på medisinene har fungert uten problemer. Vi øver på hverdagen og det er ikke en ting vi ikke gjør for å få den bedre.
Det koster på å alltid være nøye med hva du sier, hva du gjør, ting du gjør………..kort sagt være nøye å tilpasse alt etter hennes forutsetninger. Det er lett for andre som ikke har døgnkontakt å overse at hun som alle andre med alzheimer er flinke til å spille med. Hun forstår ikke, men er flink til å tilpasse seg så det ser ut som om som det går inn. Hadde noen fortalt meg om det før så hadde jeg trodd det var tull. Det er ikke tull det er slik.
Idag måtte jeg bedrive litt brannslokking for hun har begynnt å få minnebilder av en mann som brukte mitt navn og ville inn hos oss. Det var fra tiden da hun ikke kjente meg igjen. Det er ikke alltid lett å avlede oppmerksomheten sjøl med mange forsøk så det måtte bli brannslokking. Det fungerte og vi tok en tur til Kongsvinger for å tenke på noe annet. Klær har alltid vært en lidenskap for gullhjertet mitt og det kunne være en tålmodighetsprøve for en mann før. Da kan vel alle tenke seg hvordan det er nå.
Fremdeles er det slik at jeg våkner om natta og tror at alt bare må være en drøm, men det er det jo ikke. Det går som jeg sier bra, men tenk deg at du sitter tvers overfor din kjære ved kjøkkenbordet å spiser frokost i helga. Spør din kjære hvilken dag det er og din kjære svarer » onsdag kanskje » ………….litt seinere kommer det » lenge lyst ikveld » …….. Det var frokost var det ikke ? Slik er livet hos oss enda sier jeg at det går bra.