Vi er trøtte begge to i dag.

Vi får la sommerfuglen som hviler og varmer vingene sine være et slags bilde på hvordan vi begge er idag, trøtteog må hvile våre vinger litt.

Eli sovnet kl.19.30 igår kveld mens jeg så på bilder på Instagram og Flickr til klokka var 22.30. Vi sto opp 7.30 hun nokså opplagt, det var ikke jeg for å sitte med nettbrettet til leggetid er sjelden noe bra. Tror ikke jeg våknet riktig før Kari fra hjemmesykepleien kom på morran. Koslig med em prat på morran. Nå er vi snart ferdig med Ebixa 15 mg, bare en dag til og vi er oppe på den dosa hun skal gå på fast.

Vi hadde service på bilen vår hos Sulland AS på Kongsvinger idag og fikk oss en tur langs med Glomma mens vi ventet. Mens vår Ford Kuga fikk litt spabehandling gikk vi på fotosafari. Ikke mye å finne, men noe ble det. Vi finner mye mer heime.

Atteren gang fikk jeg bevis på at vi gjorde rett med å være åpene om Alzheimer sykdommen hos Eli for det ble en koslig prat hos Sulland. Det er veldig godt når folk spør og jeg får anledning til å forklare hvordan det går og hvordan det er og være omsorgspersjon og ektemann. Det gir meg mental styrke og gjør dagen enklere å klare. Det at du kan fortelle til et annet menneske at du klarer dette er en påminnelse til meg selv om at jeg behersker situasjonen og de trenger jeg mange av. Håper andre mennesker også kan få oppleve den styrken det er for en sjøl når også alle andre vet hvordan ting er.

Vi laget middag sammen og når vi var ferdig til å gå kveldstur med Vamp la hun armene rundt meg å sa ” jeg vil være heime med deg , jeg vil ikke være borte. ”  Så gråt vi litt sammen. Vi brukte turen med Vamp hånd i hånd til å prate om hvorfor hun var borte en stund. Jeg forklarte så enkelt jeg kunne hvorfor jeg mente det var nødvendig for hun husker jo ikke dette. Nå kommer vi ikke til å prate mer om den vonde tiden hver for oss for det blir vondt en gang til. Det tilhører fortiden.

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist