I natt sov jeg faktisk godt etter å ha tilbragt litt tid sammen med vår eldste datter og gutta. Må vel innrømme at jeg kanskje burde ha litt dårlig samvittighet for jegver vel ikke den som flyr ned dørene hos folk akkurat. Jeg liker meg best hjemme. Jeg er vel ikke perfekt pappa, men jeg støtter meg litt til Peder Kjøs sine ord. Hvor dårlig pappa kan man være, og likevel bra nok? Og hvor god pappa kan man være, og likevel være for dårlig? Det er vel det som flere enn meg bør spørre seg selg om. Vi pratet mest om Eli, men også litt om det å føle seg presset. Det er ikke så lett å få gode sko når man skal måtte gå i andre sine og som er alt for store. Å være tenåring er nesten så godt som en voksen idag. Dette med å føle seg misslykket er et varmt tema idag. Jeg tenker slik for egen del sitat meg » når jeg har misslykkes i noe tre ganger tenker jeg at jeg har lykkes i å mislykkes» Håper de orda fra morfar kan følge og hjelpe gjennom livet.
Disse stråene var siste bildet vi tok sammen Eli og jeg. Hun syntes det var så fint med de gule stråa mot den mørke skogen. Derfor ble bildet til. Hun er opptatt av det enkle Eli. Der er vi to helt like. Det er 17 dager siden hun var i hjemmet sitt, bortsett fra 1 overnatting før vi dro til Sannerud. Et utall telefonsamtaler sier meg at nå er lengselen etter heimen stor og det er lenge igjen. Idag når jeg sto å kløvde ved så tenkte jeg hvorfor kommer du ikke å legger veden i trillebåra som hun bruker gjøre.Jeg hadde glemt. Jeg tenker ofte på valget jeg må gjøre om hva som er best for henne, så lenge hun vet at her er hjem så må det være det beste. Jeg vet jeg kommer til å få tunge stunder, men likevel må jeg prøve å holde det jeg lovet. Vi har byggd opp det vi kaller vårt hjem sammen å så tror kanskje vi skal prøve å forlate det sammen også. Det er jo heller ikke et hjem for meg om hun mangler. Det jeg kanskje trenger en gang imellom er en form for avlastning noen ganger.
Løfte jeg ga Eli i september må bare stå der det sier min samvittighet meg.
så lenge jeg kan åpne øya om morran og du kan huske det er ditt hjem så skal du være her
Det var det jeg lovet og jeg tenker best med hjertet.
Idag som i går på morran fikk jeg koslig tekstmld fra henne. Hun husker, savner og er glad i Vamp og meg.
Så fikk vi oss en tur på morran, fikk gjordt litt heime og nå går vi ut og opp til iskjerka som jeg kaller det. Ha en fin ettermiddag og du som har tenåringer tenk litt på at kanskje er skoa dine litt for store til å passe. La våre fine ungdommer få ha sine egene sko og du vil snart få se at dine ble så altfor små til slutt.