Atle Lundhaug

Så går vi da rundt her Vamp og jeg i restene av det som brukte å være et liv. Vi trasker rundt helt uten mål og mening og prøver både bli kvitt tanker og finne nye. Forhåpentligvis positive slike for det motsatte har vi fullt opp av, nærmest så det tyter over. 4 ganger har Eli ringt på 2 ½ time så nå vet jeg omtrent hva som venter da jeg henter henne. Derfor lar jeg henne ringe og svarer ikke jeg trenger å få litt distanse til den virkeligheten vi lever i. Virkeligheten kommer veldig fort på plass igjen, nærmest med lysets hastighet. Så ringer det igjen og det hugger til i brystet, det var gang nr.5

Denne gangen gikk vi ikke inn i området uten dekning, men det gjør vi på fredag. Det er Vamp og min dag og den skal hun ikke få bruke opp. Stygt tenkt, men for å være klar når hun skal hentes må også jeg avreagere. Behovet for det har blitt veldig mye større nå som hun vandrer så veldig igjen. Den forsiktige knapt merkbare Eli er borte og inn komme en som krever plass og blir lett sint. Sint slik som i dag på morge da hun spurte hvor mye mat Vamp skal ha. Jeg lå å strakk meg litt og kroppen ville ikke helt gå igang. Svaret at hun ikke skulle gi Vamp mat var nok til å kaste ut noen gloser av det heller uønskede slaget. Nå må jeg begynne å gjøre om der også for å unngå at hun gir Vamp alt for mye mat. Telefonen ringer for 6. gang og slik kommer det til å fortsett fram til kl. 13.30.

Så får vi se på det som positivt da at hun vil ha tak i meg.

Det er de små ting som teller.

Det er veldig fristende å si litt oppgitt “ å herregud “ men så kan vel det tolkes som blasfemi så det er vel greit å la være. Det begynte i går kveld det som er synlig nå for da prøvde jeg å holde henne lengst mulig våken. 22.30 tuslet vi til sengs så da skulle man jo kunne håpe på en natt uten oppvåkning. 2 timer tok det før hun var oppe første gangen, men da fikk jeg henne til sengs igjen. Verre skulle det bli for kl.4 begynte det på nytt. En ½ time seinere var det bare å stå opp for godt.

Dagsenteret var det jo idag, men urolig natt urolig dag og det endte med totalt 10 telefonoppringninger så da var jo egentlig den dagen ødelagt for meg. Da vet jeg hva som venter når hun kommer hjem. Da blir også ettermiddagen og kvelden urolig.

Vi fikk besøk av Linda i kveld og jeg tror hun fikk litt av en opplevelse med mamma vandrende rundt hele tiden. Tror knapt hun satt ned i 5 minutter. Vet ikke hvor mange ganger hun var og tappet opp på toalettet, men det var mange. Ser jo også at toalettbesøkene har på nytt økt for nå forsvandt 16 ruller på 10 dager og jeg finner ubrukt papir overalt. To tørk alltid to tørker fint brettet sammen. Skal love at jeg undrer på hvordan jeg skal klare samme kaoset en gang til. Får håpe at det går over.

Da var klokka snart 21 og hun ville gå å legge seg og det er greit i kveld for nå vil jeg gjerne sitte litt alene oppe. Nå har det gått 10 minutter til og da er hun tilbake i stolen sin og jeg tror vel knapt hun fikk ryggen ned på senga.

“ å herregud “ sier jeg en gang til. Da er vi der igjen.