Kryptisk overskrift kanskje, men jeg har tenkt mye på dette i dag. Vi begynte dagen kl. 4 så det er jo ingen forandring på det, mellom 2 – 4 uansett om hun legger seg kl.21 eller 23. Det blir alltid innom det tidsrommet tror kun et vanlig sovemiddel på resept kan forandre på det. Nå er alt prøvd som går å bruke uten risiko, bare å leve med det så enkelt er det.
Vi var på ny hos legen med min far som ikke blir kvitt lungebetennelsen sin. Kjedelig at den er så stri å bli kvitt for han må holde seg innendørs og det er tungt for en som liker være ute å gå selv om alderen er 90 + Men vi var der var Eli sammen med min mor og de så på gamle bilder. Det har hun alltid likt, men ikke i dag for hun klarer ikke å holde seg i ro. Jeg er i det hele tatt veldig urolig om dagen for hun gir veldig liten respons tilbake på det vi prøver å gjøre om dagen. Det er veldig mye “ rot “ og nokså ofte glemmer hun ord. Navnet mitt ser også ut til å forsvinne og HAN dukker stadig opp i setningene. Om det er bare forbigående gjenstår å se, men som sykdommen i seg selv så har dette også sneket seg stille nesten ubemerket inn denne måneden.
Kjærlighet er hva ? Det var det jeg skrev og jeg har spurt meg selv om dette mange ganger i det siste. Ikke fordi det forandrer noe, men fordi jeg ikke har lyst til å være hykler for meg selv. Kjærlighet uten berøring er ingen kjærlighet, det hører sammen og vår seksualitet lever jo av det. Den siste biten som handler om seksualitet den døde tidlig i 2016 for hele det første halvåret gikk med til å ikke forstå noe av hva det var som skjedde med henne som alltid hadde vært så nær. På et tidspunkt blir jo den kjærligheten borte som man hadde for det kommer aldri noe tilbake. En enveiskjørt vei forblir enveiskjørt til noen åpner opp for kjøring i begge retninger. Hva er det da så som blir igjen ? Jo, det er så klart små glimt der veien på nytt er åpen i begge retninger, men de varer som sagt kun i korte øyeblikk. Så kort at man aldri klarer å besvare følelsene. Noen korte øyeblikk når vi går til ro og hun en kort stund vil ligge nær. Sekundet etter må du fjerne armen som du skulle verne henne med.
Så hva er det som driver viljen til å fortsette. Det er minnet og respekten om den man en gang valgte til livspartner. Livspartner betyr jo akkurat det ettersom vi jo fremdeles ikke er skilt. Jeg har blitt omsorgsperson og ektemann ikke omvendt. Kjærlighet er noe man kan ha til noen som er, ikke en som er fraværende. Gullhjertet mitt er, men er ikke her så da blir klemmen en klem og en sjelden gang blir et kyss det som det er tenkt å være. Et bevis på lidenskap.
Slik er det, men ansvaret er det samme.
Ansvar og empati har overtatt den funksjon kjærligheten hadde. Man kan jo ikke elske noe / noen som er borte, det blir som når barn elsker sjokolade.
Man kan være glad i noe / noen som er borte som et barn er glad i samme sjokolade.