Bare ekkoet ble igjen.

Nå i dag var hanen på gamle Fjell Skole nokså hes før vi satte beina på golvet for klokka viste 8. Da var det  nok en stund siden første hanegal. Allikevel så ble det jo ikke mer enn knapt 8 timer for vi satt lenge oppe. Morgenen gikk med til diverse gjøremål av den huslige sorten. Den man kan gjenta i morgen også med en hund som går ut og inn samt røyter. Det samme kan vel sies om urokråka mi selv om hun ikke røyter. I morra må støvsugern fram igjen sammen med moppen.

Vanlig er det også at vi går på appelsintur med Vamp. Det er rundt om Vestfjell og så er det en appelsin på krakken ved brua. Litt rart dette for der satt vi også en sommerkveld i 2015 med armen rundt den jeg er glad i. Jeg er fremdeles glad i samme dama, men vi sitter på hver vår side for det liker hun best. 3 år og helt andre forutsetninger for nå handler det mest om å få dagene til å bli best mulig. Så mye kjærestetid er det ikke for den har alzheimer tatt helt. På et vis så er det også kjærestetid å ta hånd om henne, det hører liksom med når man er glad i noen. Det stopper ikke opp selv om den ene blir syk, det fortsetter fordi det er grunnmuren i forholdet. Allikevel vil jeg våge den påstanden at kjærlighet i enveiskjøring det dør eller sagt på en annen måte, forandrer seg. Den går fra lidenskap til omsorg og det tro meg er en smertefull opplevelse. Den gjør vondt hele tiden, dag ut og dag inn. Til slutt blir man glad i som barna, de er glad i nettbrettet sitt og taco på fredag. De elsker dra ut å bade i det fine været. AK han hadde en hemmlighet, han skulle elske å få ha en pil og bue. Tenk morfar vi kunne gå på jakt, du elsker jo det. Jovisst AK han har rett han for jeg elsker gå på jakt, med kameraet mitt. Kanskje skulle man ta etter barna, elske nettbrettet, taco og pil og bue. Elske et menneske gjør oss sårbare. Hva da når kjærligheten går i dvale eller forsvinner? Jeg kan jo aldri elske nettbrettet mitt. Jeg har jo opplevd den store kjærligheten, men så har jeg pinadø fått oppleve da den ble borte også.

Så jeg fortsetter nok å elske det som ble borte på min måte med omsorg, men koster på meg å rope ut f………. i h……… alt jeg orker. Med ekko i bakgrunnen får jeg gratis playback.

Det er ikke så forbannet enkelt dette selv om du kan lese at det går bra. Har du sett ei høne uten fjær, på Farmen kanskje etter at hodet ble kappet av. Jeg ser ikke på Farmen i sympati med høna som skrek ut f…….. i h………… akkurat før hodet falt av. Bare ekkoet ble igjen. Skrek du ut din nød da du fikk baksmell på skatten, jeg fikk det også jeg, men skreik jeg. Nei. Jeg kunne hatt 100 grunner til å skrike ut i natten, men ingen var god nok grunn.

Jeg mistet Gullhjerte mitt, da skreik jeg.

6 Kommentar postet

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist