Atle Lundhaug

Ikke fordi det hjelper.

Litt ferieavvikling inne i hodet tror jeg for både hjernen og kroppen går som i sakte kino. Veldig moro å se på, men ikke like festlig å være den det gjelder. Forresten så gjelder det oss begge. Det blir seine kvelder og selv om vi får nok søvn så blir det liksom litt forskjøvet feil vei. Helst litt før burde vi vært i begge ender. Vi har kommet inn i en fin stim nå så lenge det varer. Omtrent 10 dager med minimal vandring må vel være rekord her hos oss. Når det blir mindre av det blir det også lite med toalettbesøk og det er lettere å ha kontroll. Snart så jeg begynner å tro vi har funnet koden til ro i hverdagen nå, men se det har jeg jo trodd før også. Hver eneste gang har sklidd ut igjen og vi har måttet kjempe oss tilbake bare for på nytt å skli tilbake. Tror nok jeg bruker mer energi nå som jeg vet det er en begrenset tidsperiode. Veldig dumt å tro at dette med avlastningen gjør så stor forskjell på henne og meg, men det er jo lov å håpe da. I så fall så har vi fått et bedre liv begge to. Jeg har solgt så mange skinn før bjørnen var skutt så å tro helt på det våger jeg ikke.

Det hjelper vel sikkert på dette at jeg har begynt å bry meg lite om hvem jeg er og hva jeg er hos henne. Allikevel så skvatt jeg litt til i dag da hun fikk se lånebilen etter en spasertur. Han Atle fikk låne denna for å ta seg på jobb i skogen. Det er veldig ubehagelig når hun sier slike ting, men man må bare prøve å overhøre det. Før var jeg mer på å lede henne rett noe som egentlig bare gjorde henne enda mer forvirret. Det får bare være som det er det livet vi hadde før er og blir borte. Slik er det bare nå. Det var en stund jeg trodde man kunne klare å beholde sin kjære lengre ved å drive en slags påvirkning. Vår måte ble jo bilder og jeg tror vel knapt det finnes noen dement som har sett mer bilder enn Eli og det hjelper ingenting. Det er ikke alltid hun klarer skille barnebarna fra hverandre engang. Vi ser mest fordi hun liker det nå og ikke så mye fordi jeg tror det hjelper.

Det var en liten oppdatering for nå må vi over grensen etter hundemat.

Ha en fin ettermiddag.