Atle Lundhaug

Best for meg er når hun har det bra.

Spennende mandag på oss for vi skal Sanderud for en konsultasjon tror jeg det heter. Litt usikker på hvorfor i og med at vår uredde fastlege Maria ser ut til å ha løst våre problem på en for oss god måte. Dette med “ i samråd med “ synes jeg burde stå på første side i en eller annen bok knyttet til medisinstudie. Det burde i hvert fall være slik når det gjelder gruppen som faller inn under “ kognitiv svikt “ Jeg ser hver eneste dag hva som skjer med Gullhjertet mitt og da også virkningen av eventuelle medikamenter. Det tror jeg nok gjelder for alle andre også. Du skal ikke godta at dagene blir ødelagt for din kjære, ei heller ord som “ det følger med sykdommen “

Jeg tenker litt på Ole Einar Bjørndalen sine ord “ du må angripe skiva ellers blir det skivebom”

I dette ligger at dersom du godtar at det er slik så er det veldig fort at de små tingene som gir en bedre tilværelse blir usynlig.

Det er faktisk slik at det å få best grep på sykdommen er også den beste måten å ta vare på deg selv midt i elendigheten.

Gleden over å se at ting fungerer gir uendelig mye energi til en sårt trengende trøtt hjerne.

Ha en superfin mandag. 💓

Da var det kvelden og litt tid for å summere litt dagens begivenheter. Vi skulle som fortalt en tur opp til Sanderud for ny gjennomgang. Hun var litt urolig på veien oppover det er slik det er. Det er dette med medisineringen som jeg vil ha større kontroll på samt at vi om mulig kunne fjerne noe.

Får vel si at som vanlig er det koselig å komme til et sykehus uten hvite frakker for det gjør i hvertfall meg mer avslappet. Det ble litt testing på Gullhjertet mitt mens jeg fikk en briefing i medisiner. Den var nyttig for nå føler jeg at jeg har lest meg kraftig opp slik at jeg forstår bedre hva legen mener. Når vi ikke forstår så blir vi litt passive “ ja mennesker “ og da blir jo også legens jobb nokså håpløs. For meg er det viktig at det føles trygt ellers gjør jeg et tankeseilas i etterkant. Testen gikk bra og jeg vil vel si veldig bra også. Det er veldig moro for oss begge når de forteller oss at de er imponert over mye med testingen. Hun føler seg veldig fornøyd og jeg vet at det jeg hele tiden gjør med den måten vi styrer hverdagen på, det gir resultater. Jeg kan ingenting om hvordan legge opp hverdagen for en dement, men jeg kan veldig mye om hund og opplæring av den. Det er jo også en tålmodighetsprøve.

Vi snakket også en del om dette med å gi slipp da jeg vel kanskje en gang må gjøre det og dette med avlastning.

Jeg forstår jo at det kan være nødvendig å få litt avlastning for mange, men jeg har det jeg føler er nok med to dager på dagsenteret og så en og annen kveldstur med Vamp alene. Jeg er heldig som tømmer hodet veldig fort. Så er det jo dette med at jeg jo gjerne vil tilbringe mest mulig tid med henne jeg er glad i uavhengig av om hun har en sykdom eller ikke.

Den dagen kommer jo at dette ikke går lenger og som jeg sa til legen så vil jeg føle det som et stort nederlag. Det vil være der resten av livet. Hjemmet vårt er et trygt sted for Eli og hun føler trygghet der. Hun sier veldig ofte “ jeg vil være hjemme “.

At hun også føler seg trygg sammen med meg er jo også viktig. Det er jo rart å se da vi satt der hos legen på Sanderud at når han spør henne snur hun hode mot meg for å søke trygghet. Det å handle etter det hjertet sier er viktigere for meg enn hva som måtte være best for meg.

Best for meg er når jeg vet at hun har det bra, da har jeg det bra.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist