Atle Lundhaug

Dagen før dagen.

Denne dagen var ekstrem lang og jeg har drevet med noe helt til i kveld. Det er liksom siste innspurt før Gullhjerte mitt kommer heim. I morgen er 14 utrolig lange dager slutt og så blir det å begynne forfra igjen for vi har nok en annen rutine enn på avdelingen. Det har vært litt leit, men så har jeg jo blitt litt bedre kjent med noen av dem som jobber der og det er jo bra. Det er uansett hva som gjøres så er det veldig viktig for meg å kjenne dem litt. Jeg er 100 % skeptiker i alt jeg ikke vet noe om og spesielt alt som innbefatter henne, slik er jeg bare. Det har blitt en del telefoner i dag til de som for meg er ressurspersoner i dette med Eli’s sykdom. Jeg er jo ikke helt sikker på hva som jeg har i vente. Godt å vite at jeg har et støtteapparat i ryggen om noe skjærer seg. Jeg har vel vondt for å tro at det får blitt så mye verre enn det har vært for nå er jeg tryggere på hvordan man skal takle ting enn det jeg var i starten.

Nå har jeg endelig fått bestilt time hos Volvat og den er like over helga så får vi se om de finner noe galt i hennes mage. Litt underlig dette at jeg kunne fått time i morgen dersom hun hadde vært heime. Det er ikke mulig på et kommunalt legekontor. Lurer litt på om hvorfor det er slik. Jeg skal ihvertfall prøve ut dette for nå er jeg så lei venting at det er ikke sant.

Jeg fikk en prat med henne nå i kveld og nå skulle hun heim og gråt litt for hun ville ikke være til i morgen. Håper bare at det gikk over så hun får en rolig natt. Så lenge hun har vært der så har jeg ikke hørt henne nevne at hun vil heim, bare når hun blir hentet. Nå var det nok gått over til at hun vil heim og det er jo jeg glad for da. Bare hun ikke overreagerer for da blir hun veldig vanskelig å ha med å gjøre.

Det at hun vil heim høres ut som en god start for slik var hun også de to siste dagene hun var på Sanderud og ½ som fulgte etterpå var vel vårt beste. Jeg vil så gjerne ha det tilbake slik at vi kommer oss opp på skinnegangen igjen.

Jeg har ordnet meg med litt avledning her for vi har ansvaret nå for 5 graver etter fars død så jeg har kjøpt inn jord og blomster så hun har å styre med utover i uka. Så har jo også fars gravstein kommet og den gleder jeg meg veldig til å se på plass. Da er jeg på et vis ferdig med det oppdraget han ga meg. Tror vi skal få til dette utover og går ikke det så vet jeg det finnes en plan B. I morgen får jeg treffe noen av de som har tatt vare på Gullhjerte mitt og det kan fort bli en tåre.

Vi måtte ta oss en siste guttetur Vamp og jeg med beltene på ATV’n for nå erklærer vi våren for åpnet. Det blir å sette på hjula igjen nå som jeg får litt hjelp til rengjøring. Rart dette, men Vamp er så glad i å kjøre ATV for han kommer med en gang jeg starter. Han var jo glad i å ake skogsmaskin også og har mange timer der. Faktisk alle timene jeg har kjørt når han har bodd hos oss. Vi er uadskillelige vi to. Han er en viktig del av mitt liv min gamle gode venn og han er bindeleddet mellom Eli og meg. Jeg tror nok han er en viktig del av den tryggheten hun føler for innerst inne så vet hun at Vamp følger meg, der han er der er jeg slik har det alltid vært så lenge han har bodd hos oss. Han er skyggen min Vamp.