Nå går nettbrettet til Eli varmt for nå var det moro igjen. Det går i FB, blogg og Instagram ser jeg og nesten helt uten hjelp. Det er litt merkelig for noen ganger som nå går det så greit enda det er en stund siden sist. Hun må jo ha lyst til det selv for at det skal være noen vits i det. Det har vært en fin dag ellers også for hun har jo vært på dagsenteret. Det har vært veldig så vellykket disse to dagene på dagsenteret og det er godt for det gir jo meg både litt fri og litt ro i sjelen.
Vamp og jeg har vært på EU kontroll med bilen så da er den godkjent. Mens vi ventet fikk vi en spasertur på strandpromenaden sammen med minste datter Pia. Litt greit også å få en prat om situasjoner her heime uten at mamma er tilstede. Det er jo greit noen ganger, men ikke så veldig store muligheter til det ettersom det ikke er så mye alenetid på meg og jentene våre i full jobb. Nå er jeg med vilje også lite flink til å rådføre meg med dem for det kommer tider da beslutninger må tas og de vil jeg ikke at de skal ha ansvaret for. Dette var faktisk noe Eli og jeg var enige om da første diagnosen kom vi ønsket at de skulle være mest mulig uberørt av situasjonen.
Så kom det en ny innkalling til Kongsvinger Sykehus uten at det sto hvorfor, men det er vel info om hva de fant i undersøkelsene som er gjort av hennes mage. Hun ble jo litt redd da, men vi fikk da roet det ned. Du og jeg takler nok redsel på en litt annen måte for vi kan jo resonnere oss frem til en slags forklaring på hvorfor det er skrevet slik. Redselen hos henne er direkte koblet til en panikknapp så da kan du jo forestille deg hvordan det gikk. Jeg synes jeg har blitt nokså bra på dette “ å roe ned “ så det gikk greit og nå er jo det meste glemt også
Nå var det nok ikke moro med nettbrett lengre ser jeg, men det gikk jo med over en time så det var bra. Det er veldig viktig dette med å øve i de ferdigheten hun hadde før synes jeg og jeg tror fast på det at det gir resultater som er positive for oss. Det tar uendelig mye tid og en lastebil med tålmodighet, men så er det veldig givende da du kan se at det virker. Tror nok kanskje ikke det er så mange med demens som fyrer opp nettbrettet og gjør som hun gjorde i kveld. Det er faktisk slik at hun har brukt det mye mer på siste året enn før. Hun fikk jo nytt også i fjor høst så da burde det vært nesten umulig å lære seg det nye. Gjett om jeg ble glad for å se på den drøye timen det varte. Det går å lære nye ting bare det blir nok repetisjoner og det har nok blitt et tresifret antall.
Nå blir det litt kveldsmat, men den får jeg nok ikke mye hjelp med.
Ha en fin fredagskveld.